Rapporter og utredninger strømmer på. Konsulentfirmaer, høyskoler og sakkunnskap brukes for alt det er verdt. En agenda er under utrulling.
Man kutter litt i lokalsykehusenes tilbud, og så må folk innrette seg. Så kutter man litt til, og folk innretter seg. Osv ….
Så måler man hva folk gjør nå mot det de gjorde før alle kuttene ble iverksatt. Man finner ut at folk ikke bruker lokalsykehuset – som nå allerede er et strippet lokalsykehus – fordi de har innrettet seg ved å flytte dit de har fått beskjed om å flytte.
Utmerket taktikk for makthaverne – de oppnår det de vil. Noen vil si det er sleskt! Kutt litt hele tiden til man har oppnådd det man vil.
Politikerne kan vi absolutt slutte å høre på – de er satt på sidelinjen av et system de selv har skapt. De har videre lagt opp til nye samhandlingsprosesser som de hittil ikke har maktet å løfte, og som tiden nå løper fra.
Er det slik et moderne land skaper en tilfredstillende sykehus-struktur? En sykehus-struktur blir slik vi vil, kvaliteten i alle lokaliteter blir slik vi vil.
Et grunnleggende spørsmål står igjen: Er de prosessene vi nå ser ordentlige og representative for Norge? Hvilken strategi og hvilke prinsipper er det vi styrer etter?