Mye godt arbeid gjøres i helsesektoren av de som jobber der. Vi har imidlertid et stort problem i helsevesenet og det er laget av Regjeringen.
Regjeringen presenterer og presenterer og gjør svært lite. Det er kanskje ikke riktig, det bare ser slik ut på overflaten. Mediene bryr seg ikke heller, meningsutvekslinger er borte. Dette er jo emner som er kompliserte, og egner seg for avisdebatt eller nettstedsdebatter.
Et stort publiseringsarbeid er nettop utført.
For å begynne bakerst så skal Regjeringen nå legge fram meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i behandling og bruk av IKT i helsesektoren. Jaha – er dette det som kalles å trekke en kanin opp av hatten?
På Arbeiderpartiets landsmøte bestemmes tydeligvis helsemessige tiltak på detaljnivå, f.eks. pasientrettigheter. Kanskje det bare er slik at det er sånn det ser ut?
Ministeren presenterte forleden en rekke ting, andre har presentert sitt:
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (alt skal henge bedre sammen)
- Flere midler til kommunene, 5 milliarder tas fra sykehusbudsjettet og overføres til kommunene for tiltak innen samhandling, koordinering, helhet. Det blir ca. kr. 10 millioner i snitt pr. kommune eller hvis vi regner pro rata kr. 50 millioner til Oslo, og svært lite til småkommunene.
- Lov om folkehelsearbeid (folks helse er en viktig ressurs)
- Tiltak mot demens, hjerteflimmer (hvorfor er disse spesifikt valgt ut?)
- Nasjonal Helseplan 2011-2015 (ja, hva skal man si om den – vær så snill å ikke si for mye før etter valget, vi tåler ikke flere folketog nå)
- Andre prosjekter er også i gang – godt gammeldags utviklingsarbeid – langsiktig og trygt.
- Teknologirådet har lagt fram rapport om kvalitet, fritt sykehusvalg med påvisning av klare mangler.
- Det er presentert rapporter om trøbbel i eldreomsorgen.
- “Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet”. Og så er ordet sykestue introdusert – tenk det vi skal få sykestuer! Med overnatting. Selvfølgelig.
- Noen sykehus legges ned, andre ikke, noen bygges, andre ikke.
Men hvor er sammenhengene, prioriteringene, virkeliggjøringen? Kan vi vente oss flere meldinger? Meldingene som legges fram er av uklar opprinnelse, deltakere/hvem som har utviklet dette fremgår bare delvis.
Skal vi gidde å lese disse meldingene? De blir jo ikke til noe, det kommer snart nye.
Det hele blir nå mer og mer luftig, Regjeringen har panikk, ministerens dager er talte, opposisjonen vet ikke hva den skal gjøre for de er satt grundig på sidelinjen.
La oss håpe at de som jobber i helsevesenet orker å holde hodet oppe nå som de politiske vinder blåser som hardest.
Det hele har nå fått et definitivt parodisk skjær. Veien ut av dette er ikke mer politisk styring.