Pasientilfredshet

Det har nylig vært diskusjoner om fast personell – spesielt lege – for pasienter.

Det er en vedtatt sannhet at overføring av pasienter fra en person, enhet til en annen øker risikoen for at noe kan gå galt. Den informasjonen man har om en pasient skal overføres til det nye ledd, og her må ikke noe gå tapt.

I risikostyringstenking er dette et viktig punkt – overføringen må være komplett, man må ikke miste informasjon, overtakende ledd må ha tilstrekkelig kompetanse, utstyr, ressurser generelt for å sikre en trygg overgang. Alt må med.

Fast personell reduserer risikoen, men gode kommunikasjonsrutiner kan ofte være en god risikoreduserende faktor. Er rutinene gode vil risikoen holdes innen akseptable nivåer. Gode datasystemer som brukes riktig vil kunne bidra sterkt til at alt går bra. Likevel er det den menneskelige dimensjonen som er viktigst og som alltid må ivaretas.

Alle behandlende enheter må ha analyser, rutiner for slike overføringer, hvor ofte skjer dette, hvor omfattende er overføringen, hvilke forhold er av særlig viktighet? Klare vi å ha en sterk rutine for overføringer som alltid virker og som ikke er situasjonsbestemt? Struktur – verktøy – opplæring – ansvarlige personer før og etter overføringen – sjekklister er noen viktige faktorer.

Dette er et moment som må tenkes på ved sykehusstruktur, enheter, transportsystemer etc. og må inngå i en helhetlig risikovurdering i helsesektoren.

Pasientsikkerhet er det hete temaet i noen år framover nå: Lavere risiko gir bedre pasientsikkerhet. Helhetlige risikoanalyser må etableres som fast praksis i helsevesenet – i dag er det spredt og stykkevis og delt – pasientsikkerhet må ha risikoanlysene i bånn. Hvem er førstemann ut?

This entry was posted on mandag, februar 21st, 2011 at 17:21 and is filed under Generell. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.