Etablering av bruker/pasientråd i Norge

Pasientenes rolle i norsk helsevesen må styrkes. Det kan gjøres ved å opprette flere nivåer av pasientråd ved våre helseforetak: Ett pasientråd på foretaksnivå, flere selvstendige pasientråd ved foretakene for vesentlige pasientgrupper. Foretakene må hver opprette et sekretariat for å adminstrere disse pasientrådene. En slik ordning må nedfelles i lov og forskrift.

I grove trekk må det klargjøres hvilke roller aktørene skal ha: Stortinget skal vedta lover, forskrifter, budsjett, lokalpolitikere har ingenting å gjøre i et statlig foretak. Styrene i foretakene bemannes av mennesker som har kompetanse i forhold til foretakets art og formål, byråkratene jobber med gjennomføring og utvikling, tilsyn, pasientrådene uttaler seg tydelig om foretakets tilbud til pasientene. Pasientrådene har vetorett i viktige spesifiserte saker. Detaljene i dette må utvikles over tid. En ordning som dette kan sannsynligvis skape ro og bedre utvikling i Helse Norge.

Sentrale politikere som finnes overalt, skaper total forvirring,  finner på alt mulig - bare for å bli gjenvalgt – må dempe seg. De må finne sin rolle på overordnet nivå.

De såkalt faglige argumenter som kjøres fram fremmer bare sentralisering og er et uttrykk for faglig egoisme samt er distriktsfiendtlige. Norge er et sterkt desentralisert land og det må helsevesenet ta inn over seg.

I Nasjonal Helseplan heter det at brukerne skal være med på å forme helsetjenesten. De som utvikler helsevesenet i Norge tar i disse tider stort sett ikke med pasienter eller pårørende i arbeidet – pasientens rolle er svak.

Ullevål Sykehus hadde et brukerråd – sitat:

“Brukerrådets arbeid tar utgangspunkt i Lov om pasientrettigheter, som lovfester den enkelte pasients rett til medvirkning og informasjon i forbindelse med sykdomsforløp og behandling. Dette innebærer medvirkning på individnivå.

Helseforetaksloven hjemler brukerens rett til medvirkning i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudet. I helseforetakslovens paragraf 35 sies det blant annet at det regionale helseforetaket skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan for virksomheten i de kommende år.”

Personsammensetningen i dette rådet kan uten videre karakteriseres som formalistisk.

Vi mangler en vesentlig aktør i helsevesenet i dag: pasienten eller brukeren. Vi må snarest klargjøre den rolle den alminnelige nordmann som pasient, bruker, pårørende skal ha i forhold til helsevesenet. I dag er det politikerne, byråkratene og administratorene som ordner det hele seg i mellom, noen steder med innkalte organisasjonsrepresentanter.

Det er pasientmedvirkning på to nivåer vi snakker om – i forhold til den enkelte og i forhold til foretakets tilbud.

Det blir feil når politikere med partiprogram skal bestemme detaljer i helsevesenet i alle ledd. Heller ikke bør det være rene økonomiske, faglige eller administrative forhold som styrer dette fram til vedtak som pasienten ikke har innflytelse på.

Vi må etablere ordninger der den menige mann, alminnelige folk, pasienter, tidligere pasienter, pårørende, de som reelt skal bruke tilbudet blir gitt en rolle av betydning. Helse er et komplekst, følelsestungt, subjektivt felt der det ikke kan være partiprogrammene som skal styre. Det blir også helt feil når politikerne overstyrer foretakene fordi de mister stemmer – som nå flere steder på Vestlandet. Problemet løses ikke med mer politisk styring og omorganiseringer, men ved samarbeid foretak og pasienter innen de rammer som er lagt. Politikerne må ta konsekvensene av sine vedtak, de må finne sin rolle.

Pasientens deltakelse må gis tyngde og formaliseres sterkt. Dette kan gjøres gjennom et system med pasientråd eller pasientutvalg som rekrutteres i det brede lag av befolkningen, alle aldersgrupper. Dette må være uavhengige organer som har sine møter uavhengig av politikere eller byråkrater av forskjellige slag. Det må også formaliseres tydeligere i lovene hva dette skal være.

Pasienten må på banen – med tenner!

Leave a Reply