Det er mange ord og begreper som svever rundt våre datasystemer for helsevesenet. Det blir mye datasnakk i helsevesenet etterhvert. Alle ønsker seg en felles kjerne-journal, men det kan ta sin tid. Det ser ut til at vi må vente i 10-15 år før…… ja det er det vanskelig å si.
Helseopplysninger er og vil i økende grad gjøres digitale, de vil finnes i datasystemer, vises over nettet, vi vil se utveksling av data, koordinering av data, kvalitetsikring av data, bruk til distribusjon av helsetjenester, sikkerhet, konfidensialitet, osv… alt som hører med vil gradvis komme til oss.
I det store og hele vil det oppleves som positivt, pasientene vil ha store fordeler på mange områder. Det vil finnes “smerter” av forskjellig slag underveis.
Det ser ikke ut til at vi har en nasjonal strategi for e-helse i Norge. Det er synd for det trenger vi, det burde våre politikere få fram, det er der vi burde starte.
Alle lands e-helsesystemer blir forskjellige pga. de store forskjeller vi har i rammebetingelser mellom land. Derfor må vi utvikle mye selv, og det tar tid. Det får det bare gjøre – mange har brent seg på hastverk – eksempelvis NHS i Storbritannia.
Norsk helsepraksis, jus, sikkerhet, datastandarder, helsepolitikk over tid, løsninger, utviklingsforhold, innovasjon og mange andre faktorer skal tas hensyn til – og det skal leve et liv slik at det kan følge med utviklingen i helsevesenet i lang tid. Det snakkes om å ha noe klart i 2023 – uten at dette noe er helt tydelig spesifisert.
Her følger en liste over noen momenter som må vurderes – det er ennå flere og detaljeringsgraden under hvert punkt vil gradvis øke. Så her:
- Legemidler vi bruker, kommer til å bruke
- Tilgang til persondata som allerede finnes, men det er visst Skattedirektoratet som “ruler” her
- Fastlege info
- Behandlingshistorikk
- Akuttinfo
- Logg over de som har brukt dataene
- Internkontroll i forhold til kvalitet, sikkerhet, rettigheter, krav, hendelser,…
- Diagnoser
- Inn og ut problematikk – hvor har pasienten vært og når
- Tilpassing til rutiner – tar aldri slutt
- Autorisasjon: lesetilgang, registreringsadgang
- Koordinering med institusjoner: fastlege, kommunehelsetjeneste, alders og sykehjem, sykehus, spesialister, rehabilitering, ernæring, trening (obs. samhandlingen)
- Notater, referater
- Distribuerte systemer: PC/MAC, smartfon, lesebrett,…
- Datasett og analyse, uttrekk og lagring av data
- Sammenhenger diagnose, behandling, medisinering
- Datatilsyn, andre myndigheter
- Samtykkeregler, reservasjonsrett, pasienter som ikke kan svare for seg, ….
- Opplæring, kompetanse
- Sammenheng med telemedisin, hjemmemedisin
- Personlige registeringer: Vekt, blodsukker, blodtrykk,.. mye mer vil komme her
- Adgang til systemer: Av og pålogging, passord/koder
- Administrative/organisatoriske ansvarsforhold, drift, utvikling
Dette var i meste laget og kjedelig – men sånn er det. Det kan være greit å ha en slik liste som sjekkliste når vi skal følge med på det som foregår – listen blir helt sikkert ennå lengre.
En konklusjon er at vi trenger en e-helse strategi – og den bør kommer raskt.
En slik strategi bør eies av Stortinget – makter de å samle seg? Det vet bare gudene – ikke jeg.
Norsk Sykepleierforbund har presentert sitt mål for eHelse i et strategidokument – en god begynnelse.
IKT Norge jobber med saken gjennom eHelseforum hvor ca. 70 bedrifter deltar.
Helsedirektoratet har en avdeling for eHelse, de ansetter folk – det skal skje ting.
Spennende tider – hvorfor går det så sent? Er det slik at de som legger de overordnede føringene – Stortinget – ennå ikke er med?
