Nærhet og trygghet i utformingen av sykehusstrukturen i Norge

Helsedirektør Karl Evang ville ha et moderne “sundhetsvesen”. Debatten om sykehustrukturen har aldri stilnet i Norge – vi har slåss om dette i titalls år.

Sterke byråkrater, sterke sentralpolitikere med overkjøringsambisjoner, sterke lokalpolitikere har alle holdt på å herje med helsevesenet gjennom stadige endringer.

En annen viktig grunn til  endringene er den voldsomme utviklingen i behandlingsbehov, teknologi, metoder etc. som vi  har sett. Dette vil utvilsomt fortsette.

Vi må vekke til live en tredje gruppe i dette bildet: pasientene – dvs. oss alle. Det er en meget kompleks gruppe. Pasientene må ta til orde – ikke som politikere eller velgere, men som potensielle pasienter – og si hvor skapet skal stå. Det er tross alt dette det dreier seg om: tilfredse pasienter.

Det er vel og bra at vi har politikere og byråkrater som arbeider for saken. De arbeider for oss, men de glemmer ofte at dette er uhyre komplekse problemstillinger og at nærhet og trygghet er sentrale komponenter i all behandling. Denne dimensjonen er nesten utelatt i dagens debatt, og den følger ikke partiskillelinjene. Den er også “evig” i den forstand at den alltid er der når endringene  som må til skal gjennomføres.

Vi ser nå at det er etablert en tverrpolitisk folkebevegelse, folk demonstrerer og går i fakkeltog. Det er grunnleggende behov vi snakker om.

Politikerne av alle partier gjør det verre ved å være uklare – ofte kan man tro at de arbeider for seg selv, har egne agendaer eller driver valgkamp.

Vi må nå finne en ny systematisk måte å få tak i folkemeningen på  – det må undersøkes og spørres mye bredere og videre enn det vi er vant til, horisonten i arbeidet må bli lengre. Utvikling av helsevesent er ikke egnet for kortsiktig partipolitikk – det gjelder å ha et moderne “sundhetsvesen” – hele tiden og ikke bare etter reformene.

Vi hører alt for lite på hverandre i denne saken.

Leave a Reply