Folkehelsa og å løse ut ressurser som er der.

Helsearbeid er dag i alt vesentlig profesjonalisert. Helseforetakene er blitt bedrifter med ansatte, budsjetter, administrasjon. De skal levere produkter til konsumenter som har valgmuligheter. Dette tar bort en menneskelig dimensjon, du er en kunde og blir forretningsmessig behandlet. Det går mot store sentraliserte systemer der faglig tyngde, effektivitet teller mest av alt.

Vi ser imidlertid stadig at kostnadene øker, pasientene er passive og bare tar i mot, noen hevder at virkningen av behandling kan bli redusert, at tilbakefall forekommer oftere.

Dette kan ha med å gjøre at kontakten mellom behandlere og pasient, pasientens familie, nærmiljø, nabolag, arbeidsplass ikke er god nok. Forholdet er ikke aktivt nok. Avstandene fra stedet der du behandles og der du bor er blitt for stor, støtteapparatet har problemer med å følge med.

Pasienten og hennes/hans sosiale miljø er en uutnyttet ressurs som kan bidra vesentlig i mange sammenhenger. Dette burde helsevesenet utnytte.

Alle disse kan gjøre mye for en persons helse, både forebyggende og i arbeidet med å bli frisk etter sykdom. Dette trenger man å sette i system fra sykehus, fastlege, kommunehelsetjeneste gjennom aktivisering av personen i forhold til egen helse, bruk av familie, naboer, pasientvenner, forum, frivillige, konkrete henvendelser til personer.

I mer formell sammenheng brukes uttrykket ko-produksjon: behandler, pasient og tilhørende miljø aktiviseres i arbeidet og man får opp en ressurs som er der og som kan være til stor nytte. Noen ganger kan profesjonalisering gå for langt, og man bør koble inn de sosiale og menneskelige mulighetene som ligger der. Dette koster ikke noe heller.

Resultatet kan bli bedre behandlingsresultater, reduserte kostnader og minsket press på helsepersonellet.

Tenk deg: Når du skrives ut fra sykehus blir du fortalt at noen vil besøke deg hjemme for å sikre at du er OK, at du har mat og varme i boligen. Du blir også fortalt at den som kommer er en tidligere pasient, ingen ansatt, og at – når du er frisk – vil bli spurt om du kan gjøre det samme for en annen.

Leave a Reply