Lokalsykehusene lever, leve lokalsykehusene, leve de som jobber for saken. Folkebevelsen trenger penger – det er bare å sende se link: Folkeaksjonen for lokalsykehusene .
Denne aksjonen viser sterkt personlig engasjement, anvendelse av press på politikere utenom valg og partier. Mye av aksjonen er praktisk rettet, partipolitikken dempes, det dreier seg om nærmiljøet til den enkelte. Aksjonen har greidd å etablere seg og blitt å regne med. Ministeren er blitt skvetten.
Lærdal Ungdomsråd ber om avklaringer og får svar. Sogn Avis har pga. dette en artikkel om Lærdal Sjukehus: Det blir indremedisinsk tilbud og …. Ja hva sier egentlig ministeren? 1. oktober skal det legges frem en plan, det snakkes om politiske signaler som bør være tatt, Helse Vest er med ….. de har hatt signal-mottageren på.
Løsere kan det vel egentlig ikke bli! Folkebevegelsen er sikkert ekstra påpasselig når sjarmen skrus på, men dette er ikke avklart. Vi hører alle hva politikerne sier og vi ser hva de gjør.
Metoden vi bruker for utvikling av helsevesenet vises fram i sin elendighet: Mangel på hensyn til pasienter og brukere, planløshet, sentralisering, utrygghet for pasienter, tilfeldigheter, kortsiktighet, politisk spill, konsekvensfrykt. Har ledelsen i helseforetakene forresten sagt ett ord?
Meningsforskjellene er store – vi må holde saken i gang til stor grad av enighet er oppnådd.
Penger er sendt.