Ved å bruke frykten for å bli feilbehandlet skal man (myndigheter, fagfolk og politikere) skape store sentrale sykehus. Det blir billigst – budsjettet er ute å kjøre.
Men de fleste henvendelser til sykehusene er akutte. Også når man skal føde er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Det er dette folk rundt om i landet er opptatt av. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine trenger det: nå og ikke om 2-4 timer?
Fritt sykehusvalg blir forbeholdt de langsiktige medisinske forhold – for de fleste henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Det må skje der man er nå.
Det skapes nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvalitet på alt annet enn de store sykehusene. Det er tydeligvis satt opp en agenda som går ut på å spare penger ved å kutte alle desentrale tilbud. Nærhet, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne agendaen.
Det hevdes at folk ikke skjønner sitt eget beste, de går i fakkeltog, møter ministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinger, de støyer!
Det er oppstått et reellt gap mellom myndighetspersoner og befolkningen utenom de tettbefolkede strøk. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.
Lokal kvalitet blir det man bestemmer seg for at den skal være!
Dette var veldig godt skrevet. Det foregår en kamp om virkelighetsforståelsen.