Archive for juni, 2010

High tech diagnose

mandag, juni 14th, 2010

Diagnose med støtte fra moderne datateknologi er under utvikling. Skjermer overalt med systemer i bakgrunnen: Vi ser allerede elementer av dette i Norge.

Datamaskiner, databaser, analyseprogrammer, visuelle framstillinger i mange varianter, nettkonferanser online mellom spesialister på din sykdom, online scanning og undersøkelse av pasienter, kobling mot kvalitetsystemer, avviksanalyser…….

Dette vil også kunne gå raskt – det skjer nå.

Alt dette er nok til å ta pusten fra de fleste. Men utviklingen ruller videre, og dette må vi venne oss til.

For de fleste vil det oppleves som positivt, men av og til må vi stoppe og tenke: Hva er det som foregår – er dette godkjent, ufarlig, til hjelp for meg? Kan dette gå for fort – bør informasjonsrutinene også utvikles i takt?

Dette styrker jo lokalsykehusenes sak: Kompetansen vil være tilgjengelig på nett i HD-format.

Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget 27.4.2010

mandag, juni 14th, 2010

Alle saker på helse-agendaen skal løses via den vedtatte Samhandlingsreformen.

Eksempelvis mener Høyre at gode IT-løsninger vil føre oss mot målet, AP mener grupper med kroniske sykdommer må tas fatt i, FrP mener……

Det hele er nå tydelig stoppet opp. Hvordan går man fra en god melding med politikk/strategi til  god praksis? Dette er for stort til at Stortinget på egen hånd kan utvikle det som skal til.

I en bedrift ville man nå ha startet utviklingsprosesser basert på den politikk/strategi som er nedfelt i meldingen, lage et forprosjekt der man kan strukturere områdene man vil inn på, få fram mulige praktiske tiltak, prioritere disse og koordinere det hele. Konsekvensutredninger må også til – mange områder er åpenbart kontroversielle.

Så lager man et prosjekt med et mandat,  får opp en prosjektplan, etablerer et prosjekt med styringsgruppe, deltakere, referansegrupper. Komplisert, javel, men nødvendig hvis det skal skje noe. Selvfølgeligheter, javel – men ikke for det norske Storting.

En forutsetning er at Stortinget disiplinerer seg selv såpass at de kan finne en rolle på overordnet nivå og at man våger å slippe taket i saken – unnta den fra politisk hestehandel eller flertallsdiktat – til det er kommet fram forslag til vedtak.

Folkehelsa er samtidig et felles anliggende – nå må Stortinget vise ansvar. Stortinget har vedtatt at Helsevesenet må støpes om, men støpeformen er ikke laget.

Og nå er det sommer – og så blir det høst -

“Risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt”

tirsdag, juni 8th, 2010

Helsetilsynet har gjennomført en risikoanalyse av kreftbehandlingen i Norge. Konklusjon er at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt.

“Med kreftbehandling tenkes hele omsorgskjeden med diagnostikk, behandling, oppfølging, palliasjon og terminal behandling.”

Resultatene skal brukes til å sette inn tiltak for å eliminere eller redusere årsaker til risiko. Dette er klassisk Risk Management som mange norske bedrifter arbeider med, men som norske sykehus ikke har – utrolig nok.

I konlusjonen lister man opp: problemer med utredningslogistikk (sen diagnostikk), informasjonsflyt, mangel på kontinuitet og komplikasjonsovervåkning

Utvikling av nye risikoindikatorer i kreftbehandling er også nødvendig for å kunne tallfeste og følge utviklingen bedre på mange risikoområder.
Resultatene er vurdert i forhold til nederlandske og danske undersøkelser.
Dette var pyntelig. Hva betyr dette egentlig – har det høye risikonivået ført til uønskede hendelser for pasientene? Slike utredninger må jamen kunne si noe mer konkret enn dette! Folk dør mens helsemyndighetene pludrer med sitt!
Se link Risikobildet av norsk kreftbehandling


Nasjonal sykehusstruktur

tirsdag, juni 8th, 2010

Hvor skal sykehusene ligge i Norge? Hvilket tilbud skal man ha? Hvordan skal akutt-tilbudet, fødetilbudet være i dette landet? Betydningen av befolkningstetthet, reisevei og reisetid? Kvalitet? Forholdet mellom lokale og sentrale sykehus, spesialist-sykehus? Kanskje andre og nye kategorier? Økonomi?

Det er nødvendig at det startes prosesser rundt disse forhold. Det er nå satt full stopp i endringer – blir det for mye bråk for enkelte? Prosessen styres av politikere som er redde for ikke å bli gjenvalgt, noe som er totalt uakseptabelt.

Vi trenger strategi, politikk, kriterier, handlingsplaner, økonomi, transparente prosesser – og alt må være langsiktig og ikke et stunt fra de ulike partiene for å vinne valget – og det er det jo 3 år til nå. Det er vel fremdeles mulig å få til løsninger der de fleste, eller alle, partier er med?

Mange av aktivistene burde få slippe til i slike utviklings-prosesser – de finnes over hele landet – la oss starte i god tid før valget – nå!

Utsiktene til behandling

tirsdag, juni 8th, 2010

Media er full av helsedirektør Larsens meninger om dagen: Noen, kanskje mange, må belage seg på nei til behandling fordi det er for dyrt. Dette er en helt åpenbar diskusjon som må tas.

Det som er skremmende er at dette atter en gang ser ut til å bli et opphisset spleiselag av en diskusjon mellom media, poltikere og byråkrater i Oslo. Når de er ferdige med sitt får vi beskjed om hva det skal bli. Det er igjen økonomien i helsevesenet som settes i føresetet.

Vi er skattebetalere og mange blir pasienter og får føle dette på kroppen. Vi skal være med på diskusjonen.

Det er feil hvis det er dyr behandling som skal reduseres. Det er feil hvis det behandling til eldre det skal kuttes i, andre kriterier enn alder må tas med.

Det pekes på hjerte/karbehandling som i dag er det største området. KOLS er også stor. Det er i dag ca. 190.000 pasienter som får kreftbehandling (ref. Kreftregisteret), dette ventes å øke vesentlig i årene som kommer.

Dette kan ikke avgjøres i en fei. Her må vi få en modningsprosess der også andre faktorer enn helsevesenets økonomi spiller rolle: Fordelinger i budsjettene samlet sett der politikk på andre områder også må ses på – bl.a. uførepolitikken som også gir grunn til bekymring. Pensjonistene kan få mindre – barnefamiliene kan få mindre: vi kan jo ikke la folk dø når behandling finnes.

De etiske sider er viktige – kanskje vi må slutte å bygge veier for å hindre at folk dør? Kanskje vi må kutte i u-hjelpen?

Samhandlingsreformen inneholder elementer som vil kunne hjelpe: Bedre koordinering, avklaring av regionstruktur, fastlegenes rolle i et bedre system, og ikke minst helseforebyggende aktivitet som en viktig fremtidig bærebjelke. Arbeidet med dette går jo ikke akkurat på skinner?

Her er linker til “Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering”, samt deres mandat . Denne gruppen er tungt ladet – det er ikke mye folkedypet får sagt her.

Mener Larsen alvor med utspillet, er det en ny politisk agenda som settes der man via Larsen sender opp en prøveballong, eller er det bare media som er ute og rir igjen?

Dette er en nødvendig og ventet diskusjon – la oss gjøre det ordentlig.