Archive for juni, 2010

Helseprioriteringer – et stort tema

tirsdag, juni 29th, 2010

Prioriteringer foregår kontinuerlig i behandling – det er en selvfølge og en nødvendighet. Kanskje vi må skape en utvidet bevissthet omkring temaet, bedre kompetanse. Dette kan gjøres gjennom lokale samtaler, opplæring av personell, tydeligere informasjon til pasienter og pårørende. Nasjonalt har vi et organ som forvalter en offisiell retningslinje for dette. Det er viktig at deres arbeid nå blir å forvalte en åpen kontinuerlig bearbeidet retningslinje gjennom en åpen og inkluderende prosess, hovedsakelig basert på medisinske kriterier for fornuftig behandling og pasienters reelle behov. Når behandling avsluttes eller reduseres vil palliasjon være nødvendig.

At staten skal bruke penger fra helsebudsjettet for å holde folk friske er nytt i Norge. Det er ikke alle som synes at det er rimelig – mange lever fornuftig, trener og spiser fornuftig, lærer om kroppen og tar hensyn. Andre gir blaffen og havner i helsevesenet til behandling. Her er det også viktig å utvikle en felles forståelse av gode prinsipper: hva er fornuftig? Alt for store forskjeller i helse mellom mennesker er samfunnsmessig uønsket. Her bør det også komme en debatt.

En type prosess som bør vurderes er å satse på nasjonale spesialprosjekter mot de sykdomstyper som rammer oss hardest (og koster oss mest): Kan noe gjøres som en kombinasjon av økt forebygging og vurdering av behandlingsregimer. Eksempler er diabetes, hjerte-kar sykdommer. Kreft seiler jo nå opp som den mest tallrike sykdomstypen – over 25.000 nye tilfeller i året, nesten 11.000 dør hvert år. Andre sykdomstyper kan også være aktuelle.

Disse debattene bør fortsette – her er mange temaer som er vide og dype.

Forventning og virkelighet i behandling

fredag, juni 25th, 2010

Prioriteringer i helsevesenet er nødvendige – sies det. Men dette bør spisses en del. Skal det være prioriteringer innen det lokale sykehus, helseforetakets budsjett eller innen statsbudsjettet? På hvilket nivå skal den enkelte rammes – om det er nødvendig? Hvor åpne og tydelige skal vi være? Skal vi tillate oss å skremme vettet av folk?

Er hovedsaken at vi ikke skal bruke penger på å forlenge livet til de gamle? Hva skal skje med de unge syke som ikke kan bli bra eller de som blir terminalt syke i tidlig alder, men som kan få et fortsatt godt liv med kostbar behandling? Hva med de ressursterke som skal ha ekstraservice?

Ved en viss alder går livet mot slutten – det er store individuelle variasjoner – hjerteklaffene blir tykke og stive, ventilene lukker ikke godt nok, benstrukturen mørner, hodet henger ikke med, lungene er ikke effektive, beina hovner opp – multiorgansvikt er om hjørnet. Hva gjør man så – sørger for en akseptabel utgang med smertekontroll, pustehjelp, trøst,  – høy medisinsk spesialkompetanse og høy etisk standard kreves. Man får be til høyere makter om at man får behandling av gode mennesker som kan sitt fag.

For de “unge” syke må det bli forlengende behandling – atter en gang får man håpe på gode mennesker som kan sitt fag.

Å si til noen – direkte eller indirekte – at din tid er kommet er vanskelig. Å si at det får gå som det vil – du du får nå bare billig behandling – Norge vil ikke betale mer av medisinske grunner – må gjøres med dyp faglig kompetanse. Samfunnet må aldri gi opp noen, men livets praktiske realiteter må fram gjennom kommunikasjon med helsepersonell. Dette er individuelt, komplekst og vi må være romslige. Pasienter må alltid være trygge på at det medisinske er godt ivaretatt, men at man noen ganger møter økonomiske rammer.

Å bruke rene økonomiske argumenter  for å stoppe behandling er uakseptabelt. Økonomien får noen ganger greie seg selv i vår streben etter å hjelpe mennesker.

Teknikken gjør store framskritt. Dette skaper dilemmaer hvis Norge blir en teknisk sinke. Globalisering går sin gang – det er behandling å få mange steder hvis man kan reise og betale.

Uansett må vi alltid ta vare på folk, hjelpe, trøste, støtte helt inn.

Helsedirektør Larsen må si mer og gjøre mer om dette. Utspillene så langt har vært springende, men viser stor interesse for temaet. Det er mye som må hensyntas: utvikling av normer, debattform, formelle sider i form av pasientrettigheter, budsjettrutiner, kommunikasjon med pasienter som ikke får mer, kompetanse hos helsepersonell, , økonomi i helhet og detalj, etikk, rutiner, kvalitet – og mer.

En utredning – en blogg for samlende meningsutveksling – overordnet strategi: Nå må du samle trådene så vi kan få noe å samle oss om.

Samhandlingsreformen – skal det bli noe av den?

torsdag, juni 24th, 2010

Sitat fra Helse- og Omsorgsdepartementets nettside:

Regjeringen etablerte i år en tilskuddsordning der kommuner kunne søke støtte til utbygging av lokalmedisinske sentre og samarbeid om helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen har satt av totalt 73 millioner kroner til samhandlingsprosjekter landet rundt. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå. Resten blir fordelt senere i år.

111 prosjekter fra nord til sør får nå støtte. Over 300 kommuner er involvert – også på tvers av fylkesgrenser.

Tilskuddsordningen har vakt stort engasjement, og det har kommet inn mange søknader.

– Dette viser med all tydelighet at interessen for samhandlingsreformen er stor, og at mange ser at den både er nødvendig og riktig, sier Strøm-Erichsen og Navarsete.
Samhandlingsreformen skal bidra til at helsevesenet kan møte den store og gledelige økningen i levetiden i Norge. Med en langt eldre befolkning vil helsevesenet vårt settes på helt nye prøver.

– Vi kan sikre et godt helsevesen for alle om vi skaper et helsevesen som forebygger sykdom, oppdager sykdom og dermed bidrar til at færre må legges inn på sykehus. Disse midlene er starten på denne satsingen. De skal forsterkes år for år og underbygges av juridiske og organisatoriske endringer for forbedringer av helsevesenet, sier helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren.

Strøm-Erichsen og Navarsete slår fast at samhandlingsreformen både er en tillitserklæring og en utfordring til kommune-Norge.

Det ble laget en melding som inneholder mange gode tanker. Mange mener at meldingen egentlig er en snikprivatisering av helsevesenet i Norge. Fastlegene spiller en sentral rolle i det som var tenkt som en ny ordning. Det snakkes nå om lokalmedisinske sentra, lokalsykehusstrukturen er under debatt, kommunenes rolle og del av finansieringen, prioriteringsdebatt er i gang. Det er kontrovers rundt meldingen, og det mangler mye konkretisering!

Så bevilger man kr. 73 mill til uspesifiserte tiltak – uten fast mandat – nærmest “utred et eller annet som dere tenker på”. Bergen kommune får kritikk for at de ikke har søkt om midler fra denne potten da de ikke har konkrete prosjekter å bruke dem på. Skal noen samle opp disse trådene – det kan komme mye positivt opp her – eller  skal man bare trø vannet og se hva som skjer?

Pasientenes ve og vel er høyst usikker idet som nå foregår: Hvorfor skal det ikke konkretiseres i form av nasjonale modeller som alle er med på? Er Helseforetakene og deres ledelse involvert? Hvem har styringen?

Samhandlingsreformen er jo vedtatt: Skal Stortinget gi den noe konkret innhold eller skal prosjektene som nå dras i gang levere innholdet? Dette er underlig.

Prioriteringer i helsevesenet

onsdag, juni 23rd, 2010

Meningutvekslingene er i gang om hva vi skal bruke ressurser på i helsevesenet. Det er bra for dette er åpenbart ikke enkelt.

Kost/nytte begrepet må helt klart inn i diskusjonen. Selv om en behandling er kostbar må kostnaden relateres til effekten av behandlingen: annen behandling kan falle bort, pasienten blir helt frisk, mindre utstyr og bemanning kreves.

“Behandling” av friske pasienter er et annet område som kommer opp i debatten – kanskje legene må bli flinkere til å si nei til pasienter som presser. Vanskelig emne det der, men bør være med på listen over forhold som kan sees på.

Sykdomsbegrepet bør også vurderes – hva skal inngå her?

Hardt salg fra legemiddelindustrien kan også bidra til økte kostnader.

Opplæring om helse, mer informasjon kan også være veier å gå for å få ned kostnadene.

Et kritisk blikk må også rettes mot medisiner og behandling som ikke virker eller virker dårlig, har bivirkninger som krever mer behandling.

Emnet er vidt – her må meningene rulle og gå lenge.

Sommerstillhet

onsdag, juni 23rd, 2010

I feriene reduseres kapasiteten på sykehusene. Avdelinger stenges og bemanning reduseres for å få avviklet ferie.

Mye kan utsettes til over ferien, men er dette trygt? Er vi mindre syke og trenger mindre behandling i julen, påsken og om sommeren?

Er akuttberedskapen god nok? Finnes det standarder for bemanning, og settes det opp reserver som eventuelt kan steppe inn for de som er på ferie?

Spørsmålet er herved stilt.

Lokalisering av sykehus: en komedie eller en skandale?

onsdag, juni 23rd, 2010

Aksjonistene for å beholde lokalsykehusene i landet har lagt ned godt arbeid med saken. De har oppnådd å bli sett på som seriøse, og fått saken inn i et spor der det finnes muligheter for løsning. Flere ministre har lovet aksjonistene at nedleggelse ikke skal skje – strukturen skal være uforandret i.t.v. Godt jobba!

Men så kommer Helse Førde med styrevedtak om å fjerne sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid – det skal skje raskt, helst innen våren 2011. Dette kan bare karakteriseres som totalt absurd.

Det administrative opplegget for Helse Norge kommer nå i vanry. Hvor er autoritetene i dette systemet? Hvor er ledelsen i Helse Vest? Finnes Herlof Nilssen og hans folk i dette spillet?

Det som skjer nå påkaller latter overfor administrasjonen i Helse Vest, styret i Helse Førde, politikerne som overhodet ikke er koordinerte. Dette er totalt useriøst. Lignende prosesser finnes over hele landet.

Styrene er bemannet av politikere og ansatterepresentanter, og det må nå stilles spørsmål om dette er måten å bemanne styrer på. Hva med sunn fornuft, samfunnskompetanse, pasienterfaring etc.? Har politikerne egentlig kapasitet til alt de tar på seg?

Rent formelt har de sentrale politikerne satt helsetoget på skinner og får nå se konsekvensene av det de har gjort.

Samtidig kastes det nå ut forslag om hva som skal komme i stedet: lokale helsesenter, nye typer sykehus, samhandling, fødetilbud under revisjon…..Finnes det en nasjonal strategi for dette – eller er det styret i Helse Førde som jobber? Konsekvensutredninger – finnes de?

De som jobber i systemet må bli slitne: De vet ikke hvor de skal jobbe. Pasientene kan ikke ha tillit til dette. De vet ikke hvor de skal reise for behandling. Kommunene som rammes av nedleggelser må jo lure på skikkeligheten i arbeidet.

Helseministeren må ta grep – nå går det på halv åtte her.

Begrensninger i behandling

tirsdag, juni 15th, 2010

Debatten går om hvordan økonomien begrenser våre muligheter til å gi behandling. Dette temaet bør modnes, vi bør bruke lang tid og temaet må kontinuerlig vurderes fordi endringer over tid i forhold til sykdommer, tilgjengelig behandling, vår økonomi osv. er store.

Man bør jo begynne med å få tall på bordet: hvor ligger kostnadene? Hvilke medisiner er effektive? Hva med bivirkninger? Er det det medisiner som ikke virker? Hvilke reguleringsmuligheter har vi? Er helsebudsjettene kanskje egentlig for små? må det foretas en opprydning noen steder?

Den største besparelsen ligger kanskje i å ta fatt i livstilsykdommene i et moderne samfunn, og få etablert helsefremmende programmer for fysisk aktivitet, ernæring, stressmestring etc. Her har jo samhandlingsreformen lagt inn føringer som bør realiseres.

Nye metoder må ikke avvises da prisen kan falle dramatisk over tid og med endret volum. De få men kostbare har også krav på rettferd.

Sykdomsbegrepet må også avklares – det finnes stater som har klare definisjoner på hva det offentlige tar seg av og hva du selv må ordne.

Det overliggende regelverket må jo praktiseres fullt ut av av leger under etablerte rutiner. Fagfellesskap bør etableres som del av dette. Politikere, byråkrater, sykehusenes økonomiavdeling må jo holdes utenfor – de deltar kun på overordnet nivå. Et bredt sammensatt koordinerende organ bør finnes.

Den bevisste prosessen som nå skal starte etter Larsens invitt bør danne grunnlaget for en kontinuerlig samtale om disse emner – dette er en evig problemstilling som det må foregå et løpende arbeid med. Vi må unngå å skremme noen.

Fellesskapstanken kan også bli lidende  - de ressurssterke ordner seg alltid.

Har vi mot til å “fullføre” diskusjonen – etablere begrunnede og akseptable regler for de mange, helst alle, og holde et slikt system under kontinuerlig utvikling?

Hvor er de norske (data) legene?

mandag, juni 14th, 2010

Nordmenn ønsker seg nettkommunikasjon med sin lege!

Funksjoner som

  • elektronisk journal
  • timebestilling
  • resepthåndtering
  • svar på prøver
  • søknader
  • spørring

Kjære leger: opp med servicenivået. Hva med å bruke Google eller Microsoft sine tjenester til noe av dette: Mail, dokumenter, kalender… Det er jo billig, muligens gratis.

Få dere en mail i hvertfall!

SMS?

Din pasientjournal i skyen

mandag, juni 14th, 2010

Helse Vest innfører nå EPJ elektronisk pasient journal.

Her blir det bra:

  • god oversikt, relevant informasjon
  • gjennomført behandlingsløp for pasienten
  • kunnskap om det som skal skje
  • god meldingstjeneste
  • enhetlige rutiner
  • færre systemer
  • bedre kvalitet og dokumentasjon
  • riktig styringsinformasjon
  • bedre støtte for medisinske avgjørelser
  • mulighet for at pasienten kan se sin journal på skjerm
  • god oversikt over registre
  • enhetlig kommunikasjon
  • kontroll over adgangsrutiner

Annet arbeid i Bergen ved Løvåsen utviklingssykehjem har gått ut på å strukturere pasientinformasjonen slik at kvaliteten kan bli gjennomført god. Det ventes en utrulling til flere om kort tid.

Det er mye informasjon som skal samles. En enhetlig struktur vil være sterkt effektiviserende og kvalitetsfremmende!

Se også Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal

Det beveger seg! Bra! Snart er vi i skyen (the computing cloud)

Melding fra legen

mandag, juni 14th, 2010

“Du er ikke nødvendigvis syk om du våkner sengeliggende om morgenen.”