Archive for april, 2010

Hva starter kreft?

onsdag, april 7th, 2010

Hva skjer i stadiet før det premaligne stadiet: hva det er som starter kreft?

Ingen synes å vite dette – eller bry seg om det! Alt dreier seg om behandling av allerede oppstått kreft samt mer eller mindre saklig fundert snakk om risikofaktorer.
Det gis forklaringer på hva kreft er, behandling etc. Det drives utstrakt forskning på dette.

Lange lister med risikofaktorer settes opp: livsstilfaktorer, kjemikalier, stråling, virus etc. De fleste av disse er bare antatt å bidra til utvikling av kreft – og når befolkningen røker mindre blir det mindre kreft.

Ingen har pekt på hva det er som er virksomt i slike tilfelle.

Kreften blir nå folkesykdom nr. 1. I Norge dør det ca. 11.000 personer hvert år av kreft (tall fra Kreftregisteret/WHO) – det er som om et fly med 210 passasjerer krasjer hver uke.

Hvorfor er det ingen som kan si hva som er forstadiet for kreft: Hva skjer i kroppen når kreft starter å utvikle seg før det premaligne stadiet?

Skal vi drive forebyggende arbeid må vi ha rede på hva som skal bort, spises, gjøres for å unngå at utviklingen av kreft idet hele tatt starter.

Er kreft en tilfeldig forandring, medfødt genfeil som slår ut, et virus, en mutasjon, rester av en infeksjon, en sopp, overbelastning av metabolismen eller noe vi ikke har skjønt ennå? Elektriske og magnetiske forhold er begynt å dukke opp i mediene – er dette løsningen? Hvorfor er det ingen(?) som forsker på dette?

Det er åpenbart at ingen vet hva det er som bryter ned de normale prosessene i kroppen slik at kreft oppstår. Hvis noen vet det er det godt skjult. Alt som kommer opp er risikofaktorer som ofte er sammensatte/komplekse og har flere forhold i seg, og det er heller ingen angivelse av doseringer eller grenseverdier.

Sitat SNL: “Normalt holder celler og vev hverandre i likevekt i kroppen ved hjelp av kompliserte reguleringsmekanismer som kun delvis er kjent.”

All forskning synes å rettes mot behandling og nye medisiner for livsforlengelse – likevel dør det nå hvert år ca. 9 mill mennesker i verden pga. kreft, i 2020 vil det være 16 mill. – dette går ad undas! Pasienter som får kjemoterapi er ille ute – tallene diskuteres – men noen sier det dreier seg om 2-10% 5 års overlevelse (tall fra Australia), og under “behandlingen” har man det slett ikke bra. Resultat av øvrig behandling varierer voldsomt, og kvaliteten bedømmes ut fra om man fremdeles lever etter 5 år. Oppi alt dette blomstrer jo alternative metoder.

Årsaken til all denne sykdom er ukjent, det er en “gåte”. Som forebygging får man folkemedisinske kjerringråd av typen: gå en tur, spis grønnsaker og frukt! Det visste bestemor var bra for 100 år siden.

Dette har ikke med at biologien hos mennesker er ulik etc. : det må ligge en eller få mekanismer relatert til endring i cellers prosesser/virkemåte til grunn for sykdommen. For snart 100 år siden ble det jobbet med dette – se f.eks. Otto Warburg som fikk Nobelprisen i medisin i 1931.

Det er åpenbart en stor propp i systemet – noen er kanskje tjent med at det er slik som det er, eller vi har utviklingsmekanismer som låser oss inne. Det er sørgelig. “Vitenskapen” burde sette fokus på å løse “gåten”. Eller er forskningen for smal – det forskes på de feile områdene? Er det biokjemikerne som skal eie denne forskningen eller burde man slippe til andre også: biofysikere, spesialister på ernæring, evt. også andre.

Pasientene må ta det de får – desverre. Vi har miljø-aktivister – det nærmer seg en tid for kreft-aktivister også – vi kan ikke ha det slik.

Det burde være mulig å få et forebyggende regime på beina så vi får slutt på de økende antall kreft-tilfelle? Kostnadene i menneskelig lidelse og penger er nå enorme.

Helsereformen april 2010

onsdag, april 7th, 2010

Det foregår et underlig spill i Norge nå.

BH Hansen la fram en proposisjon om forbedringer i helsevesenet. Stortinget prøver nå å få til noe praktisk.

Men det er helt stille – musestille. Undres hva de gjør der inne på Stortinget. Lukkede komitemøter? Regjeringskonferanse?

Det var mye bra i proposisjonen, men også mange løse ender. Hva med debatt, meningsutveksling, logging og utvikling av gode forslag? Det er mange flinke og kloke mennesker i dette landet.

Helseforetakene eier sykehusene og bestemmer

tirsdag, april 6th, 2010

Politikerne sier noe og helseforetakene hører ikke etter?

Ingen (lokal)sykehus skal legges ned sier politikerne i Regjeringen. De har egentlig ikke noe de skal ha sagt – det er helseforetakene som (formelt) bestemmer. Helseforetakene har fått sine rammebetingelser av Stortinget, skal dette være anderledes må Stortinget vedta det.

Riksrevisjonen har påpekt kostnadsoverskridelser i milliardklassen over mange år – tiltak må gjennomføres.

Helseforetakene  legger nå ned lokalsykehus i stor stil. De som sitter i styrene i helseforetakene er jo også politikere – de legger ned, de kan reglene og har budsjettansvar. Partikollegaene i kommunene som rammes av nedleggelser nekter å godta det.

Dette kalles kaos. Er det virkelig slik vi skal ha det i Norge?

Dette er komplekst, og må behandles deretter. Det som skjer nå stiller politikere i gapestokken – de griser det til!

Dette rammer ikke deg sier du: vi har omtrent 75 sykehus i landet og ut fra befolkningens størrelse “er det nok” med 30. Så det nærmer seg deg også – blodbadet.

Har vi en styrt desinformasjonsprosess gående her?

Hvis noe strukturelt skal gjøres – og vi har en strukturendring på gang når så mange sykehus legges ned – så burde man gå litt ordentlig til verks. Hva med helsestrategi, større innslag av forebygging, litt vurdering av insitamentsystemene for sykehusene, behovsanalyse, dialog, vurdering av avstander, medisinsk forsvarlighet, pasientkvalitet, trygghet for redde pasienter som kanskje skal dø, ulykkesutsatte som må ha hjelp snart,  ….. Gode faglige vurderinger legger ofte grunnlaget når akseptable løsninger skal utformes.

Vaksiner

tirsdag, april 6th, 2010

Det skrives og diskuteres mye om vaksiner.

Vi har hatt en haussing av svineinfluensa der vi nå sitter med 3 mill. vaksiner som vi ikke trenger. Pandemien var ingen pandemi, WHO og leverandørene er kommet i miskreditt, mangel på transparens og habilitetsuklarheter er påvist.

Diskusjonen om HPV-vaksinen vil heller ikke legge seg. Mange har innvendinger, det myldrer av spørsmål som ingen vil/kan svare på. Vaksinen er ingen kreftvaksine, men rettet mot et virus som kan forårsake underlivskreft. Det snakkes også om at menn skal vaksineres. Varighet og effekt er ikke klarlagt – de fleste som får denne kreften er over 60 år, og de som skal vaksineres er 12 år.

Dette er ingen lokal norsk diskusjon – internasjonalt er dette et omstridt tema.

Også her er mangel på transparens og habilitetsuklarheter påvist.

Bivirkninger ser ut til å bli dysset ned eller bagatellisert.

Slik kan vi ikke ha det : Legemiddelprodusentene er ikke til å stole på, aktørene i det offentlige får penger, virkningene er tvilsomme, bivirkningene kommer ikke fram!

Det er norske myndigheters ansvar å få orden i dette. Skjerp dere!

Kvalitet på norske sykehus

tirsdag, april 6th, 2010

Det ser ikke ut til at norske sykehus har kvalitetsystemer. Det snakkes om det, internkontroll finnes, men slike kvalitetsystemer som mange seriøse industribedrifter har er fraværende.

Undersøkelser viser store forskjeller i behandling ved norske sykehus, overlevelse etter operasjoner varierer, bruken av medisiner varierer, opplevd kvalitet i behandling varierer.

Mange har personlige erfaringer som ikke er gode – uvennlige og trege pleiere, uforklarlig venting etter tilkalling, mangel på systematisk tilsyn i løpet av døgnet, redusert personell i helger, høytider, ferier, ingen lege i lange perioder.

Sammenlignet med f.eks Danmark meldes bare en brøkdel uønskede hendelser inn for behandling.

Dette går ut over pasientsikkerhet, trygghet og skaper utilfredstillende situasjoner.

Norske sykehus må snarest etablere systemer for sikring av kvalitet. Vanligvis tar man utgangspunkt i ISO standardene som angir metodikken. Deretter må man sette opp krav til ventetider, behandling, informasjon, målinger, bemanning, etc. etc. slik får man også et grunnlag for å målrette innsatsen mot forbedring og utvikling. Arbeidet med kvalitetsindikatorer er allerede i gang.

Slike systemer gir også de som skal følge opp arbeidet og påse overholdelse et grunnlag å jobbe med.

Dette er en stor jobb! Det er nødvendig for å skape en basis for arbeidet og utviklingen videre.

Kostnadskutt som primærtiltak er å tenke feil

tirsdag, april 6th, 2010

Helseforetakene over hele landet vil få kontroll på kostnadene sine ved å legge ned sykehus. Dette er feil!

Pasientenes trygghet reduseres og pleien blir mindre personlig og dårligere ved å etablere bare store sykehus. Du flyttes fra et kjent miljø der du føler deg vel, der dine pårørende er i nærheten og lett kan tre støttende til. De fleste syke tåler ikke hva som helst og vi bør ta hensyn til det.

Pleie og behandling på et stort sykehus byråkratiseres, gjøres upersonlig og skremmende. For mange syke er trygghet helt avgjørende, særlig i forhold som har med død å gjøre.

Helsekostnadene i Norge er svært høye pr. innbygger. Norge er nedpå listen i undersøkelser som måler hva vi får igjen for pengene. Dette problemet må løses, men ikke ved å ramme de som er syke. Det er primitiv tenking.

Incentivordningene i sykehusvesenet må legges om slik at kvalitet kommer høyere på listen. Forretningsmodellene må legges opp med kvalitet for pasientene som sentralt fokusområde.

Hvis vi skal redusere kostnadene ved å kutte i nødvendig pleie går det ut over pasientene. Det blir utrygt å komme på sykehus.

Kostnadsproblemet må løses på andre måter: Innovasjon, nytenking, mer forebygging, bedre systemer. Hvis ikke vil vi se at helsekostnadene i Norge vil øke uten at kvaliteten blir bedre.