Archive for april, 2010

Frykten for feilbehandling skal tvinge oss

torsdag, april 15th, 2010

Ved å bruke frykten for å bli feilbehandlet skal man (myndigheter, fagfolk og politikere) skape store sentrale sykehus. Det blir billigst – budsjettet er ute å kjøre.

Men de fleste henvendelser til sykehusene er akutte. Også når man skal føde er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Det er dette folk rundt om i landet er opptatt av. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine trenger det: nå og ikke om 2-4 timer?

Fritt sykehusvalg blir forbeholdt de langsiktige medisinske forhold – for de fleste henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Det må skje der man er nå.

Det skapes nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvalitet på alt annet enn de store sykehusene. Det er tydeligvis satt opp en agenda som går ut på å spare penger ved å kutte alle desentrale tilbud. Nærhet, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne agendaen.

Det hevdes at folk ikke skjønner sitt eget beste, de går i fakkeltog, møter ministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinger, de støyer!

Det er oppstått et reellt gap mellom myndighetspersoner og befolkningen utenom de tettbefolkede strøk. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.

Lokal kvalitet blir det man bestemmer seg for at den skal være!

Databølgen vil snart skylle inn over oss.

torsdag, april 15th, 2010

Eldrebølgen er et godt kjent begrep, og vi begynner å få klarhet i hva den innebærer.

Men en annen bølge er også på vei – databølgen.

Det er nå mulig å lage gode datasystemer som sterkt vil kunne bidra til effektivisering og sikring av kvalitet på alle områder.

For pasienter er ikke noe av dette tilgjengelig ennå – vi får alle brev i posten, skjemaer skal fylles ut etc.

Alt vil gradvis bli e-, dvs. nettbaserte systemer hvor alt finnes – avhengig av hvilken autorisasjon man har. Datamengdene som skal lagres blir svære, antallet brukere blir høyt, de tekniske kravene blir komplekse. Alt skal integreres, det skal kjøres uttrekk, rapporter osv. Alt skal skje via et inter/datanett der krav til kapasitet – eks. overføring av radiologibilder, online overføring av operasjoner – blir store.

Hvordan kommer dette til å gå: Har Sykehus Norge styring på dette? Pasientene er spente – vi venter på noe godt og forhåpentligvis ikke forgjeves.

Hvor er det norske “Hospital of Silicon Valley”? Når kommer det? Er pasientene tatt med i brukerspec’en?

Og alt skal være fleksibelt, utskiftbart og mulig å modernisere etter som tiden går. Hva med Facebook, Twtter, Youtube, Flickr?

New York Times skriver at Danmark er best i verden på e-helse.

I fremtiden skal helsepersonell og pasienter dele relevante data via gode systemer. Målsettingen er klar.

Nedleggelsene av lokalsykehusene fortsetter

torsdag, april 15th, 2010

Rapporter og utredninger strømmer på. Konsulentfirmaer, høyskoler og sakkunnskap brukes for alt det er verdt. En agenda er under utrulling.

Man kutter litt i lokalsykehusenes tilbud, og så må folk innrette seg. Så kutter man litt til, og folk innretter seg. Osv ….

Så måler man hva folk gjør nå mot det de gjorde før alle kuttene ble iverksatt. Man finner ut at folk ikke bruker lokalsykehuset – som nå allerede er et strippet lokalsykehus – fordi de har innrettet seg ved å flytte dit de har fått beskjed om å flytte.

Utmerket taktikk for makthaverne – de oppnår det de vil. Noen vil si det er sleskt! Kutt litt hele tiden til man har oppnådd det man vil.

Politikerne kan vi absolutt slutte å høre på – de er satt på sidelinjen av et system de selv har skapt. De har videre lagt opp til nye samhandlingsprosesser som de hittil ikke har maktet å løfte, og som tiden nå løper fra.

Er det slik et moderne land skaper en tilfredstillende sykehus-struktur? En sykehus-struktur blir slik vi vil, kvaliteten i alle lokaliteter blir slik vi vil.

Et grunnleggende spørsmål står igjen: Er de prosessene vi nå ser ordentlige og representative for Norge? Hvilken strategi og hvilke  prinsipper er det vi styrer etter?

Melding om hendelse som kan føre til skade/død

onsdag, april 14th, 2010

I Danmark meldes det over 30.ooo hendelser inn i systemet hvert år. I Norge sies det at det er ca. 2000 hendelser som meldes inn.

Et tradisjonelt problem i alt sikkerhetsarbeid, internkontroll, kvalitetsarbeid er at de som melder fra kan bli mistenkeliggjort eller pekt på.

Hvilke hendelser som skal meldes, hvor farlige de skal være er ofte diskutert. Mange bedrifter har en policy om at alle avvik skal meldes. Det blir ofte vanskelig å gjennomføre i storeorganosasjoner som sykehus, hvor også kompleksiteten er stor.

Anonyme meldinger har vært prøvd før, også i helsevesenet. Det kan være et sted å begynne.

Kulturen må utvikles for å få dette til. Det må også inngå i arbeidet med kvalitet og risiko – som en del av helheten. Et avvik betyr ofte at noen har gjort en feil og kan klandres – noe som vil føles ubehagelig. Det er en del av utviklings- og lærearbeidet i en institusjon – det er egentlig et absolutt krav at dette skal gjøres.

Håndtering av slike avvik vil også være viktig. Noe må holdes skjult av personhensyn, andre saker er enklere.

Rapportering og oppfølging i forhold til sentrale myndigheter bør inngå som en revisjonsrutine. Man vil finne sammenhenger som kan være nyttige – en meldingsindikator vil kunne si noe om kvaliteten i institusjonen. sammenligninger fra sted til sted kan også gi informasjon. Kanskje trengs mer opplæring eller at en rutine vi har må skiftes ut eller forbedres?

Dette må vi komme i gang med!

Pasientskadeordningen går så det suser

onsdag, april 14th, 2010
Flere søker erstatning fra NPE, og de har en økning i antall pasienter som søker erstatning etter behandlingssvikt i helsevesenet. 1157 nye krav i første kvartal – opp 15% fra i fjor.
Oppmerksomheten rundt erstatninger øker – sykehusenes  – og private behandleres – oppmerksomhet må nå gå mot det forebyggende og kvalitetsarbeid – bør vi få en nedadgående trend her etterhvert?

Rapport fra Helsedirektoratet: Et trygt fødetilbud

onsdag, april 14th, 2010

Se link rapport: Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner

Rapporten inneholder forslag til kvalitetskrav  for fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker og er et resultat av lengre tids arbeid i en bredt sammensatt komite.

“Gjennomgående i rapporten «Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjonene» er en forståelse av kvalitet som omfatter både krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling, krav til kompetanse, system for oppfølging av kravene og krav til informasjon og kommunikasjon målt ved relevante kvalitetsindikatorer.”

Rapporten sendes nå ut på høring og den bør alle engasjere seg i!

Det vises i rapporten til Samhandlingsreformen som skal komme. Denne er jo som kjent i Stortinget for tiden. Det mange som lurer på hva som foregår med den der? Samhandlingsmønsteret bør vel legges først?

Både fødestuene, fødeavdelinger og kvinneklinikker skal ligge unde helseforetakene, sykehus skal også ha fødestuer. Helseforetakene har ansvaret for fødslene. Kommunene – og fastlegene? – skal følge opp kvinne og barn etter fødselen.

Fritt sykehusvalg gjelder som kjent ved planlagt behandling – fødsler er forsåvidt planlagte, men ikke slik at man vil kunne hevde at man kan velge å reise dit man vil ved en normal fødsel.

Det er politisk uro om disse spørsmål. Politikerne blir ikke ferdige med sitt, men byråkratikverna produserer for fullt. Det er ikke rart at folk blir urolige.

Rapporten fremstilles som et dokument som skal utvikle kvaliteten i forbindelse med fødsler.

Burde denne rapporten vært holdt tilbake litt – så andre ting kan falle på plass?

Delta aktivt i ditt eget helsearbeid

onsdag, april 14th, 2010

Dypest sett bør alle kunne nok om kroppen og helse til å forstå hvilken helsetilstand vi er i, aktuell behandling hvis vi blir syke, forståelse for og kunnskap om de løsninger som blir valgt.

I USA startet i 2009 en bevegelse som bør vekke interesse i Norge: Society for Participatory Medicine – Forening for deltagende medisin.

Intensjonen er at alle skal være vel informerte om helse, behandling og muligheter slik at de kan bli en partner i arbeidet med sin egen helse sammen med de profesjonelle.

Samarbeid via nettet er en viktig del av opplegget.

Fra å være passasjer på helsereisen skal vi alle bli ansvarlige pådrivere i vårt eget helsearbeid. Dette må være noe for oss nordmenn også?

Link   Society for Participatory Medicine

Situasjonbilde fra SykehusNorge

torsdag, april 8th, 2010

Kvinne 96 år faller og slår seg, besvimer, slektninger kontakter lokalsykehus ca. 15 minutter unna for  hjelp, diagnose er klar ca. 1 time etter hendelsen, sannsynlig skade på indre organer.  Får beskjed om behandling på sentralt sykehus hvor det tar ca 2,5 timer å komme fram med ambulanse inklusive ferje over fjorden.

Før transport kan gjennomføres blir det klart at skadene er omfangsrike og behandling må starte raskt. Kvinnen er nå livredd og dårlig. De pårørende presser på for at behandling starter her og nå, amper stemning. Personlige forhold – man kjenner hverandre – spiller inn. Hun behandles på lokalsykehuset. Prøver, bilder blir tatt, skade på indre organer, blødning konstatert, behandling gjennomføres, blir på sengepost i 14 dager.

Dette er basert på et konkret tilfelle. Det forlanges ikke 15 min. til lokalsykehus for alle, men vi må klarlegge pasientbehovene før sykehus-strukturen fastlegges.

Å legge ned alle lokalsykehus fordi det gir de raskeste budsjett-kutt er å skyte seg selv i foten. Budsjettet blir friskt, men pasientene lider eller er kanskje døde.

Er det urimelig å forlange behovsavklaring først? Kanskje vi skal ha flere lokalsykehus i dette langstrakte landet?

Pasientsikkerhet

torsdag, april 8th, 2010

Saken om pasientjournaler og dato-triksing ved sykehuset i Asker og Bærum ruller videre. Mange pasienter er rammet – det høres ut som tallene er i ferd med å graves fram.

Får vi vite sannheten? Er de som graver uavhengige nok? Sørger de for at dette ikke kan skje igjen? Foregår dette på andre sykehus?

Dette gjelder menneskers liv og død – her må det ordnes opp i menneskesvikt og systemsvikt.

Det er nå stor usikkerhet om pasientsikkerhet og -kvalitet virkelig tas på alvor. Budsjettene er jo det det styres etter!

Stort prosjekt kommer: Forebygging av sykdom i Norge

onsdag, april 7th, 2010

Stjerneeksempelet på forebygging av sykdom er å slutte å røyke. Røyking er redusert kraftig – lungekreft er også redusert kraftig – bra.

Helseproposisjonen om samhandling har mye om forebygging. Det er ønskelig med mer systematisk forebygging for å redusere lidelser og å spare penger.

Det er i dag mange som har en sunn livstil, trener og spiser riktig, slapper av og så videre – bra.

Men flere burde være med, kanskje alle. Hva trenger vi for å få det til? Her er noen ideer om det.

  • Strategi – hva vil vi oppnå for hvem, hvor mange?
  • Perspektiv: Hva er problemet vi skal løse? Hvilke sykdommer har vi, hva er de farligste, hvor mange rammes ….
  • Kartlegging av “ståsted”: hvordan står det til med meg? Utvikle målemetoder, få på plass ressurser til å gjøre dette
  • Aktuelle tiltak: Hva kan gjøres, programmer, metoder, opplegg for den enkelte, trening, diett
  • Hvem kan hjelpe – personer med kompetanse, rådgivere
  • Organisasjon inkl. legers rolle, kommune, helseforetak, private aktører
  • Informasjon, motivasjon, holdningskampanjer
  • Deltakelse gjennom jobb, skole, foreninger, individuelle muligheter
  • Oppfølging, visning av resultater
  • Økonomi: Det offentliges rolle, skatt og fradrag, tilskudd, kostnader, tidsbruk
  • Forskning
  • Hvor kan man drive aktivitetene – har man nok lokaler, steder, tilrettelegging

Her er mye å ta fatt i – mer enn det som er nevnt. La oss starte – det vil ta tid å få ting på plass og deretter få resultater