Archive for januar, 2010

Influensa-vaksineringen en skandale!

onsdag, januar 27th, 2010

Europarådet kaller WHOs håndtering av pandemi-erklæringen vedr. svineinfluensaen en skandale. Kan vi stole på WHO?

Folk ble unødig skremt!

Det har vært antydet uheldig samarbeid mellom WHO og leverandørene av vaksine.

Norge bør sikre seg gode rutiner og at systemet er transparent: hvem sier hva, hvilket grunnlag bruker de, hvem er personene som uttaler seg, hvilke interesser har de i det som skjer?

Medisinering og geografi

mandag, januar 25th, 2010

Du får medisiner som du bor! Undersøkelser viser store variasjoner i bruken av medisiner fra fylke til fylke – og innen fylke.

Får du de beste medisinene eller blir du holdt uvitende? Vet du hvilke medisiner som er tilgjengelige og hvilke som er de beste?

Refusjonsordningen fungerer slik at medisiner som står på den generelle listen vanligvis blir brukt først. Hvis du kjenner systemet så kan det finnes nye og bedre medisiner som du etter søknad kan få. De er ofte dyrere.

Hvorfor skal det være forskjeller? Leger og pasienter som står på får – andre får ikke.

Informasjonen til pasientene er tydeligvis ikke god nok! Hvilken felles informasjonsrutine følges?

Hjelp til å holde unna sykdommen

mandag, januar 25th, 2010

Spennende saker er på gang i Helse Norge.

Helsereformen som er under utrulling skal ha i gang forebyggende arbeid – for den enkelte .

Mange spørsmål kommer opp: Blir dette frivillig eller skal du kalles inn? Er det fastlegen som skal “åpne ballet” eller får vi en ny funksjon? Noen må undersøke og legge til rette – uten at man er syk – i forhold til livsstil, trening, diett og kosttilskudd. Det kan jo hende man finner sykdom eller forhold som bør justeres så medisinsk kompetanse må finnes.

Fastlegen er åpenbart sentral i dette. Har noen snakket med dem om dette? Skal de inn på store sentra eller skal det lages tjenestenettverk der man lett kan få det man trenger via sin fastlege?

Skal lokale tjenester styrkes eller skal man reise til store sentrale enheter for å få hjelp? Skal det lokale sykehus skifte ham, skal fødestuen bli noe mer, får vi flere enheter slik at nærheten i det daglige blir bedre?

Hvor dypt skal man gå i sin rådgiving og hvem skal dekke utgiftene med anbefalt diett, trening etc.

Hvordan skal utvikling og planlegging av denne nye funksjonen skje: Får vi beskjed fra Oslo eller kan vi bestemme noe selv? Norge er som kjent et komplekst land.

Vi bør nå lære: Politikerne legger policy og budsjetter. Deretter kan de stort sett stikke. Overlat resten til folket som skal behandles og de fagfolk som skal gjøre jobben (der de lever)

Steng noen sykehus! (les videre)

tirsdag, januar 5th, 2010

Økonomi teller mer enn noe i helsevesenet. Kostnadene drives av nye krav, lover, medisiner, utstyr og mer. Grep må tas!

Derfor la oss stenge noen sykehus eller i hvert fall legge ned noen avdelinger så vi får orden på budsjettene våre!

Dette er selvfølgelig ikke aktuelt. Den sittende regjering har lovet at eksisterende struktur skal bestå. Likevel henger truselen der flere steder i vårt land, og det er viktig å få en moden prosess i forhold til dette, for konfliktene er tydelige mange steder.

Sykehus-strukturen virker nå temmelig tilfeldig og er basert på en historisk utvikling som har løpt fra oss. Bl.a. er ny teknologi og kompetanse kommet som muliggjør effektivisering. Samtidig reises det kritikk mot for store og fremmed-gjorte sykehus – det skremmer og det tar ofte lang tid å komme seg dit. Omsorg og nærhet er også en del av bildet, og er svært viktig for sårbare personer i en pasientsituasjon.

En rolig og tenkende prosess kan nå være nyttig: hvilken struktur skal vi ha? Hvor lenge skal vi vente etter henvisning, hvor lang tid skal det ta å komme til akuttbehandling, hvilke funksjoner skal finnes i sentrale og desentrale miljøer, skal pasienten eller behandleren med utstyr reise? Er det mulig å utrede dette fornuftig og uten politisk overkjøring?

Norge er et spesielt land hvor store områder er tynt befolket, avstandene er store og veiene er dårlige. Det er krevende å integrere  områder, tettsteds- og urbane løsninger her.

Dette handler ikke bare om politikk fra toppen – det gir bare stress, ubrukelige og kortsiktige løsninger full av kortsiktige agendaer. Vi må ha dype prosesser som skaper omforente løsninger der lokale forhold er sentrale, pasienter og fagfolk høres reelt. Varigheten må være større enn 4 år, og mulig å  endre litt om gangen ut fra pasient- og faglige kriterier.

Dette er det farlig å snakke om. “Top down” løsninger fungerer ikke – la oss prøve “bottom up” nå!

Biobanker: Generering og bruk av pasientdata

tirsdag, januar 5th, 2010

NY RAPPORT fra Forskningsrådet: http://www.forskningsradet.no/no/

Nyheter/Biobanker+kan+utnyttes+mer+kommersielt/1253953361506&kilde=f

I helsevesenet registreres en rekke opplysninger om pasienten – personlig informasjon, prøveresultater, diagnoser, behandlingsplaner, bilder, utførte tiltak etc. Det tas prøver som oppbevares.

Når dette samles og holdes gående over tid får vi biobanker som kan gi tilbakeføring til beste for nye pasienter. Dataene kan også brukes til forskning og innovasjon.

Dataene kan kommersialiseres ved salg til interessenter. Det oppstår da spørsmål om hvem som eier dataene, hvem får inntektene ved salg, hva brukes dataene til, hva med lisensiering av resultater etc… Internasjonalt sett er det økende interesse for slike data. Islandske deCODE har arbeidet med slike data på Island. I Trøndelag er Hunt BioSciences etablert.

Det kan også være tale om bruk av selve det biologiske materialet: vev, blod, DNA,

Juridisk og etisk er dette et stort område med mange lover og moralske forhold.

Arbeidet er i dag ikke kvalitetsikret og systematisert fullt ut og det finnes lokale varianter.

Det er av grunnleggende betydning at forståelsen for hva dette dreier seg om utvikles: hvilke data registreres, hvilke prøver tas, hvilke data og prøver tas vare på, har pasienten gitt sin godkjennelse til bruk og foregår dette i henhold til vedtatte legale, etiske, kommersielle standarder? Hvilke aktører er inne og hvilke interesser har de? Har vi tilsynsmyndigheter som er på ballen?

Her er store muligheter og store farer. La oss bruke noe tid på dette så sammenhengene kan bli klare.