Archive for desember, 2009

Riksrevisjon og helseforetakenes økonomi

mandag, desember 21st, 2009

Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende og helseforetakene har overskredet statens økonomiske styringskrav hvert år i perioden 2002–2008. Akkumulert underskudd er på ca. 10 milliarder kroner!

“Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget årlig vedtar å bruke til spesialisthelsetjenester”, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Hvilke konsekvenser får dette for pasientene? Hvor ligger egentlig problemet?

Kommentarer?

Ventetider under kontroll?

mandag, desember 21st, 2009

Ventetidene er økende og må reduseres.

Ventetiden ved behandling i spesialisthelsetjenestene skal ned. (Pressemelding HOD)

Hvem venter og hvorfor? Dette vet man ikke i dag, og HOD har nå satt i gang arbeid med å kartlegge ventetidene.

Nødvendige tiltak må på plass slik at ventetiden samsvarer med målene som er satt. ”Dette legger til rette for at man i løpet av 2010 vil få mer kunnskap om hvem og hvor mange som står i kø og hvilken type behandling de venter på.” Politikeren Strøm-Erichsen stiller nå krav og det er bra.

Som innbyggere i dette landet bør vi følge med på hva som er mål og resultater. Skal målene settes politisk eller i samarbeid med de berørte? Data om dette bør publiseres og være tilgjengelig for de som er interesserte.

Det er også bygget insitamenter inn i finansieringssystemet for å oppnå reduksjoner.

Situasjonen vil bli kartlagt i 2010 og så får man resultater etter det? Det tar jo lang tid dette?

Hva er hovedutfordringen i Helse-Norge i dag?

torsdag, desember 17th, 2009

Vi har fått en melding om en samhandlingsreform lagt fram av den forrige regjering. Valget er over, men som vanlig går livet videre, og utfordringene som er beskrevet skal møtes – tiltak må til!

Frittt etter tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen er situasjonbeskrivelsen:

“Antall ansatte i helsesektoren er ca. 220.000, pengebruken til helse er blandt de høyeste i verden og utgjør nå ca. 25% av statsbudsjettet. Samtidig er våre helsetjenester ikke best – vi ligger på en 7. plass  i Europa.

Kommunene har ansvaret for primærhelsetjenestene, inklusive fastlegeordningen, og staten driver spesialist-tjenestene og sykehusene. Administrativt har vi 4 helse-regioner under staten.

Pasientenes rettigheter er regulert ved lover, og det finnes en klageordning gjennom pasientombud i hvert fylke. Det er også etablert en erstatningsordning for økonomiske tap som følge av behandling.

Det er i dag manglende koordinasjon innen dette systemet: mellom sykehus og primærhelsetjenesten er det manglende koordinasjon på alle områder.

Det er for liten kontakt mellom kommunene og sykehusene, mellom kommunene og innen kommunene samt innen sykehusene.

Politisk må det vurderes hvilke finansielle, juridiske og teknologiske midler som må til for å rette opp dette.

Pasientene taper på dette: de får ikke de tjenester de trenger, de må vente på behandling, pasientene sendes rundt i systemet, rehabiliteringstjenester mangler. Vi får en ond sirkel der pasientene blir sykere og krever mer behandling som koster mer.

Aldersutviklingen er slik at i 2040 er antallet mennesker over 80 år det dobbelte av det det er i dag. Gamle mennesker krever mer behandling.

Sykdomsbildet endres ved at kroniske sykdommer øker kraftig, mentale problemer øker, fedme og sukkersyke øker, kreft blir den hyppigste sykdommen.

Mange av disse sykdommene krever mer forebygging og rådgiving som vi er svake på i dag.

Samtidig er det erkjent at delt kunnskap er den beste kunnskap.”

Her er mye å  ta fatt i – hvor skal vi begynne? Må vi vente på politikerne eller er det mulig å få gjort noe selv?

Pasienten som informasjonsbærer

fredag, desember 4th, 2009

Vi må få en kobling mellom pasientens diagnose og det som senere skjer med ham/henne. Hvilken kvalitet, kostnader, tidshorisont er det sykehusene tilbyr? Skal vi ha en link mellom de som “betaler” og pasientene?

Åpenhet og involvering er nødvendig, og pasientene må møtes med respekt og forutsigbarhet.

Hva kan pasientene forvente – kvalitetsikret forløp eller mer ad-hoc preget forløp, lokale variasjoner? Hvordan skal pasienten involveres i dette – de er jo ikke alltid i stand til å delta eller å mene noe. Gå derfor til publikum generelt og sjekk ut med pasienter under behandling samt pasienter som er ferdigbehandlet hva de synes.

Hvilke data skal vi ha fra pasienten? Hvor skal disse dataene aggregeres og hva skal de brukes til? Her ligger store framtidige utfordringer for norsk helsevesen!

Det må bygges opp data om behandlingsforløp, og behandlerne må selv vurdere dataene og finne seg i å bli vurdert i lys av dataene.

Medisinsk behandling i dag er svært komplisert rent teknisk. Det som møter pasientene kan være teknisk overveldende og rent ut farlig. Informasjonsprosessene blir derfor viktigere enn noen gang. Oppfølging blir også sentralt – er pasienten nå ferdig behandlet eller skal det oppfølging til?

Behandlingen må ikke bare bli en teknisk sak – de psykiske sider ved et inngrep kan ofte være massive og vare lenge.

Banebrytende prosjekt i USA: Kreft og gener

onsdag, desember 2nd, 2009
Kreft er en DNA-sykdom, men hva er det som får en god celle til å bli en kreftcelle?

Forskere vil prøve å kurere kreft ved å katalogisere alle gen-varianter av kreft.

President Obama har bevilget USD 175 mill. til å finne sammenhengen mellom kreft og genom. Kreft er som kjent endringer i gen-strukturen i kroppen, og man vil finne hvilke gen-endringer er det som skjer når kreft oppstår. Hvilke genstrukturer snakker vi om for de forskjellige krefttyper?

Man vil nå dra nytte av forskning på det menneskelige genom som ble sluttført i 2003 og lage et gen-atlas over krefttypene – The Cancer Genome Atlas TCGA. I løpet av prosjektet vil man samle mer enn 20000 vevsprøver fra mer enn 20 forskjellige krefttyper, og bestemme i detalj alle de genetiske forandringene i disse prøvene.

Mer enn 150 forskere fra hele USA fra mange institusjoner skal delta. Alle data vil bli gjort tilgjengelig for verdens forskere.

The National Cancer Institute’s Anna Barker og Mark Guyer leder The Cancer Genome Atlas.

Neste krefttype som skal undersøkes er kreft i eggstokkene.

Populærvitenskapelig om gener o.a.   http://gensidene.uib.no/start.html

Se også:   WHO      http://www.iarc.fr/index.php

onsdag, desember 2nd, 2009

Tallmateriale av interesse for pasienter

onsdag, desember 2nd, 2009

Hvor lenge må du vente

onsdag, desember 2nd, 2009

Ordninger for pasienter – behandling, pleie, erstatning…

onsdag, desember 2nd, 2009

Organisasjoner  med aktivitet innen helse

onsdag, desember 2nd, 2009

Statlige organer, organisasjoner