Archive for the ‘Forebyggende helsevern’ Category

Fastlegenes framtid er stor – i den nye verden

onsdag, mai 11th, 2011

Nå kan det bli et lovbrudd å være usunn: Feite, slappe, røkende, drikkende, usunne, helstressa, utrente, lidende etc… nordmenn kan bli tatt fatt i av sin almennlege/fastlege og beordret inn i en bedre verden. 3 varsler og så blir du hentet eller kanskje ilagt bot, pålagt trening, pålagt ny diett. Ja, her er mye på gang nå.

Fastlegene blir krumtappen i systemet – for hva skal de ikke levere:

  • Utvidet åpningstid – bør være som Rema og ICA etc. eller IKEA?
  • Nå oppsatte tjenestemål, kvalitet, service, vennlighet, faglighet
  • Drive forebyggende arbeid, livsstilforbedring, gi diettråd, f.eks. “Dagens middag (sesongtilpasset)”, “Sunn frokost for de småfeite”, lage opplegg for fysisk fostring
  • Drive risikoanalyse på sin pasientportefølje, og gi beskjed til myndighetene om “svake personer”, ta tak i disse høyrisiko-folka (de koster for mye), kanskje drive oppsøkende virksomhet? Før het det “kjenn deg selv” – for fastlegene blir det nå “kjenn dine pasienter”.
  • Innføre datasystemer med utvidet plikt til registreringer, dataleveranser til helsevesenet som skal drive analyser
  • Generelt oppfylle krav fra myndighetene i lov og forskrift – det produseres store mengder for tiden – også framlegg fra egen kommunehelsetjeneste (som er sjefen deres)

Forskrift er på vei – skal gjelde fra 1.1.2012 – er det noen som er med på høringer og slikt – f.eks. fastlegene? Konsekvensene for de kommunale helsetjenester er store, men er foreløpig ikke konkretisert.

Det skal innføres målinger av mange slag – dette blir moro: Fastlegetoppen, leger med best/dårligst service, her er ventetiden lengst, snille leger etc… Her er mange muligheter.

Oversikten over det hele finnes vel et sted: De lovmessige krav, kompetansebehov, finansiering, sammenheng med øvrig helsevesen …..

Det arbeides hardt i departementer og direktorater, ministeren har fått hvilt seg og er i gang igjen, allerede er mange utviklingsprosjekter i gang, og disse skal vel nyttiggjøres på et vis. E-løsningene er også godt i gang.

Nå legges grunnlaget for fremtidens helsevesen basert på gode intensjoner, men med slett praktisk sans, total mangel på oversikt, biter og stykker i fritt spill. Vi er veloppdradde, de fleste har vokst opp i møblerte hjem, vi har dannelse og tålmodighet, sitt stille nå og la dem gjøre seg ferdige.

Vi får håpe det går bra med oss – kanskje skal vi på sykehuset en dag? Hvor ligger det og hva holder de på med der?

Gå til fastlegen din og få en diett og et treningsprogram så snart som mulig. Forebygging heter det. Bedre tåleevne kan komme godt med.

Fastlegen kan ikke noe om trening og diett? Vel, det blir nok en orden skal du se.

(PSST: Sykehusstriden er ikke over – og vil heller aldri bli det før vi får det som vi vil!)

Pasientsikkerhet – ny giv

onsdag, februar 9th, 2011

Det har vært planlagt lenge, og nå  er vi i gang!

Nasjonal sikkerhetskampanje er i gang etter åpning av helseministeren 27. januar, og skal vare i tre år.

Det er bra! Fokus på pasientsikkerhet er prima.

Det er også laget en ressursportal på nettet for helsepersonell:  Pasientsikkerhet.no

Men det hevdes at alle har vært med i planleggingen: administratorer, fagfolk …. Vi finner ikke pasienten i dette? Ressursportalen Pasientsikkerhet.no bør snarest utvides til å få en del for pasienter også: Hvordan ser dette ut fra pasientens synsvinkel?

Det bør også lages rutiner for alle pasienter med tanke på å minimere risikoen for at pasienten kommer opp i noe – spesielt viktig er infomasjonen som gir før behandling og også underveis. Det må bygges meldekultur, vises åpenhet overfor pasienten – bygges tillit.

Så: Pasienten må inn i dette – det må etableres ordninger slik at det kan skje.

Vi har allerede mange verktøy: Internkontroll, meldeplikt, pasientskadeordning. Kvalitetsystemer må nå komme – sertifiserte kvalitetsystemer, risikoanalyser, kvalitetsrevisjoner – dette er jo kjente ting i næringslivet – det er bare å få fatt i noen som kan det og begynne: Hva nøler I etter?

Se også:  Norsk Forum for Kvalitet i helse- og sosialtjenesten

Så nå lar vi denne kampanjen rulle – få inn pasientmedvirkningen også så blir det bra.

Men husk at presset fra publikum og pasientsiden er økende – helsevesenet må være fullt skjerpet og pasienten skal være med som partner.

Pasientregisteret

tirsdag, oktober 19th, 2010

Ca. 2/3 av henvendelsene til sykehus er akutte – ref. Pasientregisteret. Her finnes mye informasjon – detaljert.

Når du henvises til eller får behandling på sykehus, poliklinikk eller spesialist blir opplysninger om deg registert i Pasientregisteret. Det adminstreres fra 2007 av Helsedirektoratet. Pasientregisteret er Norges 8. helseregister.

Disse opplysningene kan du få tilgang til hvis du ønsker det. Da fyller du ut et skjema og sender det inn. Bruk lege eller helseinstitusjon til dette og til å tolke dataene.

Personskadeopplysningene i registeret kan gi grunnlag for tiltak innen forebygging.

Gjennom registeret kan vi få rede på forbruk av sykehustjenester og forekomst av sykdommer. Dataene er personidentifiserbare og gir store muligheter for å finne hva som skjer i helsevesenet.

Registeret er kryptert – du vil ikke bli identifisert – man ser kun det krypterte personnummeret.

Her bygges analysegrunnlag og virkelighetsbeskrivelser – kombinert med datakraft og kompetanse blir dette bra.

Hjemmebesøk – legen kommer hjem til deg

mandag, juli 19th, 2010

I Norge går vi til legen, eventuelt vi blir hentet i ambulanse når det må skje raskt.

Før var det annerledes for da kom legen hjem til deg – det skjer riktignok innimellom nå også. Legevakt finnes som kan sende lege hjem, noen legesentre tilbyr hjemmebesøk. Sengeliggende og funksjonshemmede kan få lege hjem.

Men bør vi steppe opp innsatsen på dette området? Det er mest effektivt at legen reiser rundt, pasientens tid kan disponeres mer effektivt,  det gir ro og trygghet, man kan få gjort en dypere vurdering.

Med en utvidet rolle for fastlegen innen livsstil kan det være fordelaktig at legen kan snakke med pasienten i ro og mak. Legen eller annet helsepersonell kan komme hjem til pasienten, både for akutte situasjoner og i en mer oppfølgende rolle.

Med stadig travlere dager vil helse og velvære måtte bringes ut til boligstrøkene. Vi kan unngå mange sykdommer og kroniske tilstander ved å se hvordan folk lever, legge opp bra diett, få igang trening, og la legen gjøre jevnlige helsesjekker. Gjennom nett-portaler vil vi få nødvendig helseinformasjon, vi kan finne tjenester på alle aktuelle områder, og dette kan gjøres i samråd med legen din.

Helsetjenester bør og kan desentraliseres, all informasjon kan hentes via nettet – legen tar systemet med seg overalt – teknologi brukes. Man kan også tenke seg video-konsultasjoner via Skype eller lignende via PC eller mobile apparater. Spesielt eldre og kroniske syke pasienter vil kunne ha fordel av å redusere antallet legebesøk.

Ideelt sett bør alle pasienter ha et ernærings- og treningsprogram som de følger – mange har det allerede – og som kan gi viktige fordeler for den enkelte og samfunnet.

E-helse er grunnleggende for at slike opplegg skal bli bra – vi snakker for noen om fornyet helse – gjennom bærekraftige systemer.

Ambulerende utstyr og utstyr plassert hos pasienten kan også bli mer vanlig.

Det er ikke nok med fornybar energi – vi ønsker oss fornyet helse også – med hjelp fra en lege som kommer hjem til oss.

Det vil også være aktuelt å foreta hjemmebesøk til mennesker i terminalfasen som vil dø hjemme, og da som del av palliativ behandling i livets siste fase.  Slike palliative team finnes allerede, og med flere eldre vil dette bli mer aktuelt, men det krever tilrettelegging av praktiske løsninger.

Bedre norsk helse gjennom ny fastlege-rolle

torsdag, juli 15th, 2010

Fastlegesystemet fungerer, og fastlegen kjenner sine pasienter. Ved å kalle dem inn til livsstil-sjekk kan hun bli enda bedre kjent med dem – og tjene mer penger. Samtidig kan helsevesenet få mindre å gjøre.

Fastlegene bør gis insentivordninger ved å få sine pasienter til å trene, spise riktig, etablere en god livsstil. Hun/han kaller inn til livsstilsjekk for å finne ut hvordan totaltilstanden er – uten at du er syk – foretar målinger og ut fra det og samtale lages et programfor spising, trening, stressmestring etc. som pasienten sier OK til.

Pasienten gjennomfører programmet – legen får betalt.

Medisinering, evt. vitaminer, trening, ernæring er pillarene i systemet. Fastlegen er prosjektleder og har samarbeidspartnere for det hun ikke gjør selv.

Folk blir sunnere, Norge blir sunnere, helseutgiftene går ned.

La oss sette i gang – få Samhandlingsreformen til å kjøre!

Fremtidens livsstilsentre

mandag, juli 5th, 2010

Fremtidige helsesentre diskuteres rundt om i verden, og mange ideer utvikles og mange eksperimenter foregår. Det ser ut til at mange ønsker en full integrering av behandling, ernæring, trening i en holistisk ramme hvor også psykiske, spirituelle, mentale forhold kan være med.

Det gamle legekontoret og det gammeldagse sykehuset er på vei ut – det blir for snevert og rettet noe ensidig mot de som er blitt syke. Det jobbes nå mer med ideer og praksis rettet mot forebygging, livsstil, holistiske prinsipper, men integrert med fullt spekter av behandling. Samhandlingsmeldingen rører ved mange av disse temaene:  mer integrasjon, større effektivitet, mer forebygging.

Utgangspunktet er at den enkelte har et mer aktivt forhold til sin livsstil: Hvordan du lever i tiden, ernæring, trening, helheten du har valgt. Målet er å få folk til å beholde god helse lengst mulig, og legge til rette for effektiv og god behandling når man trenger det. Helse skal bygges inn i hverdagen.

Du vil finne kompetente personer på alle disse områder på ditt lokale senter. Du vil kunne få gjort en rekke målinger og vurderinger: helsesjekk, kondisjon og styrke, metabolisme etc. og du vil få råd om hva du bør gjøre. Du er OK, eller du må legge om.

En holistisk ramme er nødvendig – det fysiske og psykiske må spille på lag. Meningen med livet kan også bli et tema, kontakt med religiøse miljøer kan bli en del av det hele. Meditasjon, yoga, spirituelle forhold som folk måtte ønske kan introduseres.

Disse livstilssenterne vil fremstå som moderne, tiltalende og basert på bærekraftige prinsipper. De vil kunne være som et koselig hjem, ha god arkitektur, dyp økologi og tilpasningsevne for å kunne følge den utvikling som vil komme innen kompetanse, teknologi, erfaringer.

Pleie og behandling i hjemmet kan få en renessanse – for mange grupper kan dette være veien å gå – hjelpe folk til å greie seg selv. Personalet på senterne kan ha en ambulerende rolle til hjem, skoler, arbeidsplasser, barnehager.

Nett-teknologi blir en viktig del av det hele: e-journal, e-hub, mail, skyping med din lege/rådgiver. Alle er linka sammen i nett og kan kommunisere og utveksle informasjon.

Sykehusene vil kunne endre karakter som følge av dette: mindre åpen kirurgi, flere dagpasienter, mer distribusjon av medisin hjem til pasienter, mer lokal innsats.

Nye forretningsmodeller må til – dette må gjøres tilgjengelig for alle, det må avklares i hvor stor grad samfunnet skal betale denne aktiviteten.

Kompetansespørsmål og kapasitet må avklares – det kan bli store endringer i forhold til det vi gjør i dag. Opplæring av befolkningen, informasjon blir også viktige punkter.

Mange land har konkrete prosjekter og diskusjoner i gang – vi bør også starte systematiske prosesser for utvikling.

Samhandlingsreformen – skal det bli noe av den?

torsdag, juni 24th, 2010

Sitat fra Helse- og Omsorgsdepartementets nettside:

Regjeringen etablerte i år en tilskuddsordning der kommuner kunne søke støtte til utbygging av lokalmedisinske sentre og samarbeid om helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen har satt av totalt 73 millioner kroner til samhandlingsprosjekter landet rundt. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå. Resten blir fordelt senere i år.

111 prosjekter fra nord til sør får nå støtte. Over 300 kommuner er involvert – også på tvers av fylkesgrenser.

Tilskuddsordningen har vakt stort engasjement, og det har kommet inn mange søknader.

– Dette viser med all tydelighet at interessen for samhandlingsreformen er stor, og at mange ser at den både er nødvendig og riktig, sier Strøm-Erichsen og Navarsete.
Samhandlingsreformen skal bidra til at helsevesenet kan møte den store og gledelige økningen i levetiden i Norge. Med en langt eldre befolkning vil helsevesenet vårt settes på helt nye prøver.

– Vi kan sikre et godt helsevesen for alle om vi skaper et helsevesen som forebygger sykdom, oppdager sykdom og dermed bidrar til at færre må legges inn på sykehus. Disse midlene er starten på denne satsingen. De skal forsterkes år for år og underbygges av juridiske og organisatoriske endringer for forbedringer av helsevesenet, sier helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren.

Strøm-Erichsen og Navarsete slår fast at samhandlingsreformen både er en tillitserklæring og en utfordring til kommune-Norge.

Det ble laget en melding som inneholder mange gode tanker. Mange mener at meldingen egentlig er en snikprivatisering av helsevesenet i Norge. Fastlegene spiller en sentral rolle i det som var tenkt som en ny ordning. Det snakkes nå om lokalmedisinske sentra, lokalsykehusstrukturen er under debatt, kommunenes rolle og del av finansieringen, prioriteringsdebatt er i gang. Det er kontrovers rundt meldingen, og det mangler mye konkretisering!

Så bevilger man kr. 73 mill til uspesifiserte tiltak – uten fast mandat – nærmest “utred et eller annet som dere tenker på”. Bergen kommune får kritikk for at de ikke har søkt om midler fra denne potten da de ikke har konkrete prosjekter å bruke dem på. Skal noen samle opp disse trådene – det kan komme mye positivt opp her – eller  skal man bare trø vannet og se hva som skjer?

Pasientenes ve og vel er høyst usikker idet som nå foregår: Hvorfor skal det ikke konkretiseres i form av nasjonale modeller som alle er med på? Er Helseforetakene og deres ledelse involvert? Hvem har styringen?

Samhandlingsreformen er jo vedtatt: Skal Stortinget gi den noe konkret innhold eller skal prosjektene som nå dras i gang levere innholdet? Dette er underlig.

Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget 27.4.2010

mandag, juni 14th, 2010

Alle saker på helse-agendaen skal løses via den vedtatte Samhandlingsreformen.

Eksempelvis mener Høyre at gode IT-løsninger vil føre oss mot målet, AP mener grupper med kroniske sykdommer må tas fatt i, FrP mener……

Det hele er nå tydelig stoppet opp. Hvordan går man fra en god melding med politikk/strategi til  god praksis? Dette er for stort til at Stortinget på egen hånd kan utvikle det som skal til.

I en bedrift ville man nå ha startet utviklingsprosesser basert på den politikk/strategi som er nedfelt i meldingen, lage et forprosjekt der man kan strukturere områdene man vil inn på, få fram mulige praktiske tiltak, prioritere disse og koordinere det hele. Konsekvensutredninger må også til – mange områder er åpenbart kontroversielle.

Så lager man et prosjekt med et mandat,  får opp en prosjektplan, etablerer et prosjekt med styringsgruppe, deltakere, referansegrupper. Komplisert, javel, men nødvendig hvis det skal skje noe. Selvfølgeligheter, javel – men ikke for det norske Storting.

En forutsetning er at Stortinget disiplinerer seg selv såpass at de kan finne en rolle på overordnet nivå og at man våger å slippe taket i saken – unnta den fra politisk hestehandel eller flertallsdiktat – til det er kommet fram forslag til vedtak.

Folkehelsa er samtidig et felles anliggende – nå må Stortinget vise ansvar. Stortinget har vedtatt at Helsevesenet må støpes om, men støpeformen er ikke laget.

Og nå er det sommer – og så blir det høst -

Melding om hendelse som kan føre til skade/død

onsdag, april 14th, 2010

I Danmark meldes det over 30.ooo hendelser inn i systemet hvert år. I Norge sies det at det er ca. 2000 hendelser som meldes inn.

Et tradisjonelt problem i alt sikkerhetsarbeid, internkontroll, kvalitetsarbeid er at de som melder fra kan bli mistenkeliggjort eller pekt på.

Hvilke hendelser som skal meldes, hvor farlige de skal være er ofte diskutert. Mange bedrifter har en policy om at alle avvik skal meldes. Det blir ofte vanskelig å gjennomføre i storeorganosasjoner som sykehus, hvor også kompleksiteten er stor.

Anonyme meldinger har vært prøvd før, også i helsevesenet. Det kan være et sted å begynne.

Kulturen må utvikles for å få dette til. Det må også inngå i arbeidet med kvalitet og risiko – som en del av helheten. Et avvik betyr ofte at noen har gjort en feil og kan klandres – noe som vil føles ubehagelig. Det er en del av utviklings- og lærearbeidet i en institusjon – det er egentlig et absolutt krav at dette skal gjøres.

Håndtering av slike avvik vil også være viktig. Noe må holdes skjult av personhensyn, andre saker er enklere.

Rapportering og oppfølging i forhold til sentrale myndigheter bør inngå som en revisjonsrutine. Man vil finne sammenhenger som kan være nyttige – en meldingsindikator vil kunne si noe om kvaliteten i institusjonen. sammenligninger fra sted til sted kan også gi informasjon. Kanskje trengs mer opplæring eller at en rutine vi har må skiftes ut eller forbedres?

Dette må vi komme i gang med!

Stort prosjekt kommer: Forebygging av sykdom i Norge

onsdag, april 7th, 2010

Stjerneeksempelet på forebygging av sykdom er å slutte å røyke. Røyking er redusert kraftig – lungekreft er også redusert kraftig – bra.

Helseproposisjonen om samhandling har mye om forebygging. Det er ønskelig med mer systematisk forebygging for å redusere lidelser og å spare penger.

Det er i dag mange som har en sunn livstil, trener og spiser riktig, slapper av og så videre – bra.

Men flere burde være med, kanskje alle. Hva trenger vi for å få det til? Her er noen ideer om det.

  • Strategi – hva vil vi oppnå for hvem, hvor mange?
  • Perspektiv: Hva er problemet vi skal løse? Hvilke sykdommer har vi, hva er de farligste, hvor mange rammes ….
  • Kartlegging av “ståsted”: hvordan står det til med meg? Utvikle målemetoder, få på plass ressurser til å gjøre dette
  • Aktuelle tiltak: Hva kan gjøres, programmer, metoder, opplegg for den enkelte, trening, diett
  • Hvem kan hjelpe – personer med kompetanse, rådgivere
  • Organisasjon inkl. legers rolle, kommune, helseforetak, private aktører
  • Informasjon, motivasjon, holdningskampanjer
  • Deltakelse gjennom jobb, skole, foreninger, individuelle muligheter
  • Oppfølging, visning av resultater
  • Økonomi: Det offentliges rolle, skatt og fradrag, tilskudd, kostnader, tidsbruk
  • Forskning
  • Hvor kan man drive aktivitetene – har man nok lokaler, steder, tilrettelegging

Her er mye å ta fatt i – mer enn det som er nevnt. La oss starte – det vil ta tid å få ting på plass og deretter få resultater