Archive for the ‘Debatt’ Category

Begrensninger i behandling

tirsdag, juni 15th, 2010

Debatten går om hvordan økonomien begrenser våre muligheter til å gi behandling. Dette temaet bør modnes, vi bør bruke lang tid og temaet må kontinuerlig vurderes fordi endringer over tid i forhold til sykdommer, tilgjengelig behandling, vår økonomi osv. er store.

Man bør jo begynne med å få tall på bordet: hvor ligger kostnadene? Hvilke medisiner er effektive? Hva med bivirkninger? Er det det medisiner som ikke virker? Hvilke reguleringsmuligheter har vi? Er helsebudsjettene kanskje egentlig for små? må det foretas en opprydning noen steder?

Den største besparelsen ligger kanskje i å ta fatt i livstilsykdommene i et moderne samfunn, og få etablert helsefremmende programmer for fysisk aktivitet, ernæring, stressmestring etc. Her har jo samhandlingsreformen lagt inn føringer som bør realiseres.

Nye metoder må ikke avvises da prisen kan falle dramatisk over tid og med endret volum. De få men kostbare har også krav på rettferd.

Sykdomsbegrepet må også avklares – det finnes stater som har klare definisjoner på hva det offentlige tar seg av og hva du selv må ordne.

Det overliggende regelverket må jo praktiseres fullt ut av av leger under etablerte rutiner. Fagfellesskap bør etableres som del av dette. Politikere, byråkrater, sykehusenes økonomiavdeling må jo holdes utenfor – de deltar kun på overordnet nivå. Et bredt sammensatt koordinerende organ bør finnes.

Den bevisste prosessen som nå skal starte etter Larsens invitt bør danne grunnlaget for en kontinuerlig samtale om disse emner – dette er en evig problemstilling som det må foregå et løpende arbeid med. Vi må unngå å skremme noen.

Fellesskapstanken kan også bli lidende  - de ressurssterke ordner seg alltid.

Har vi mot til å “fullføre” diskusjonen – etablere begrunnede og akseptable regler for de mange, helst alle, og holde et slikt system under kontinuerlig utvikling?

Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget 27.4.2010

mandag, juni 14th, 2010

Alle saker på helse-agendaen skal løses via den vedtatte Samhandlingsreformen.

Eksempelvis mener Høyre at gode IT-løsninger vil føre oss mot målet, AP mener grupper med kroniske sykdommer må tas fatt i, FrP mener……

Det hele er nå tydelig stoppet opp. Hvordan går man fra en god melding med politikk/strategi til  god praksis? Dette er for stort til at Stortinget på egen hånd kan utvikle det som skal til.

I en bedrift ville man nå ha startet utviklingsprosesser basert på den politikk/strategi som er nedfelt i meldingen, lage et forprosjekt der man kan strukturere områdene man vil inn på, få fram mulige praktiske tiltak, prioritere disse og koordinere det hele. Konsekvensutredninger må også til – mange områder er åpenbart kontroversielle.

Så lager man et prosjekt med et mandat,  får opp en prosjektplan, etablerer et prosjekt med styringsgruppe, deltakere, referansegrupper. Komplisert, javel, men nødvendig hvis det skal skje noe. Selvfølgeligheter, javel – men ikke for det norske Storting.

En forutsetning er at Stortinget disiplinerer seg selv såpass at de kan finne en rolle på overordnet nivå og at man våger å slippe taket i saken – unnta den fra politisk hestehandel eller flertallsdiktat – til det er kommet fram forslag til vedtak.

Folkehelsa er samtidig et felles anliggende – nå må Stortinget vise ansvar. Stortinget har vedtatt at Helsevesenet må støpes om, men støpeformen er ikke laget.

Og nå er det sommer – og så blir det høst -

Utsiktene til behandling

tirsdag, juni 8th, 2010

Media er full av helsedirektør Larsens meninger om dagen: Noen, kanskje mange, må belage seg på nei til behandling fordi det er for dyrt. Dette er en helt åpenbar diskusjon som må tas.

Det som er skremmende er at dette atter en gang ser ut til å bli et opphisset spleiselag av en diskusjon mellom media, poltikere og byråkrater i Oslo. Når de er ferdige med sitt får vi beskjed om hva det skal bli. Det er igjen økonomien i helsevesenet som settes i føresetet.

Vi er skattebetalere og mange blir pasienter og får føle dette på kroppen. Vi skal være med på diskusjonen.

Det er feil hvis det er dyr behandling som skal reduseres. Det er feil hvis det behandling til eldre det skal kuttes i, andre kriterier enn alder må tas med.

Det pekes på hjerte/karbehandling som i dag er det største området. KOLS er også stor. Det er i dag ca. 190.000 pasienter som får kreftbehandling (ref. Kreftregisteret), dette ventes å øke vesentlig i årene som kommer.

Dette kan ikke avgjøres i en fei. Her må vi få en modningsprosess der også andre faktorer enn helsevesenets økonomi spiller rolle: Fordelinger i budsjettene samlet sett der politikk på andre områder også må ses på – bl.a. uførepolitikken som også gir grunn til bekymring. Pensjonistene kan få mindre – barnefamiliene kan få mindre: vi kan jo ikke la folk dø når behandling finnes.

De etiske sider er viktige – kanskje vi må slutte å bygge veier for å hindre at folk dør? Kanskje vi må kutte i u-hjelpen?

Samhandlingsreformen inneholder elementer som vil kunne hjelpe: Bedre koordinering, avklaring av regionstruktur, fastlegenes rolle i et bedre system, og ikke minst helseforebyggende aktivitet som en viktig fremtidig bærebjelke. Arbeidet med dette går jo ikke akkurat på skinner?

Her er linker til “Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering”, samt deres mandat . Denne gruppen er tungt ladet – det er ikke mye folkedypet får sagt her.

Mener Larsen alvor med utspillet, er det en ny politisk agenda som settes der man via Larsen sender opp en prøveballong, eller er det bare media som er ute og rir igjen?

Dette er en nødvendig og ventet diskusjon – la oss gjøre det ordentlig.

Pasientskadeordningen går så det suser

onsdag, april 14th, 2010
Flere søker erstatning fra NPE, og de har en økning i antall pasienter som søker erstatning etter behandlingssvikt i helsevesenet. 1157 nye krav i første kvartal – opp 15% fra i fjor.
Oppmerksomheten rundt erstatninger øker – sykehusenes  – og private behandleres – oppmerksomhet må nå gå mot det forebyggende og kvalitetsarbeid – bør vi få en nedadgående trend her etterhvert?

Rapport fra Helsedirektoratet: Et trygt fødetilbud

onsdag, april 14th, 2010

Se link rapport: Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjoner

Rapporten inneholder forslag til kvalitetskrav  for fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker og er et resultat av lengre tids arbeid i en bredt sammensatt komite.

“Gjennomgående i rapporten «Et trygt fødetilbud – forslag til kvalitetskrav for fødeinstitusjonene» er en forståelse av kvalitet som omfatter både krav til organisering, oppgave- og funksjonsfordeling, krav til kompetanse, system for oppfølging av kravene og krav til informasjon og kommunikasjon målt ved relevante kvalitetsindikatorer.”

Rapporten sendes nå ut på høring og den bør alle engasjere seg i!

Det vises i rapporten til Samhandlingsreformen som skal komme. Denne er jo som kjent i Stortinget for tiden. Det mange som lurer på hva som foregår med den der? Samhandlingsmønsteret bør vel legges først?

Både fødestuene, fødeavdelinger og kvinneklinikker skal ligge unde helseforetakene, sykehus skal også ha fødestuer. Helseforetakene har ansvaret for fødslene. Kommunene – og fastlegene? – skal følge opp kvinne og barn etter fødselen.

Fritt sykehusvalg gjelder som kjent ved planlagt behandling – fødsler er forsåvidt planlagte, men ikke slik at man vil kunne hevde at man kan velge å reise dit man vil ved en normal fødsel.

Det er politisk uro om disse spørsmål. Politikerne blir ikke ferdige med sitt, men byråkratikverna produserer for fullt. Det er ikke rart at folk blir urolige.

Rapporten fremstilles som et dokument som skal utvikle kvaliteten i forbindelse med fødsler.

Burde denne rapporten vært holdt tilbake litt – så andre ting kan falle på plass?

Situasjonbilde fra SykehusNorge

torsdag, april 8th, 2010

Kvinne 96 år faller og slår seg, besvimer, slektninger kontakter lokalsykehus ca. 15 minutter unna for  hjelp, diagnose er klar ca. 1 time etter hendelsen, sannsynlig skade på indre organer.  Får beskjed om behandling på sentralt sykehus hvor det tar ca 2,5 timer å komme fram med ambulanse inklusive ferje over fjorden.

Før transport kan gjennomføres blir det klart at skadene er omfangsrike og behandling må starte raskt. Kvinnen er nå livredd og dårlig. De pårørende presser på for at behandling starter her og nå, amper stemning. Personlige forhold – man kjenner hverandre – spiller inn. Hun behandles på lokalsykehuset. Prøver, bilder blir tatt, skade på indre organer, blødning konstatert, behandling gjennomføres, blir på sengepost i 14 dager.

Dette er basert på et konkret tilfelle. Det forlanges ikke 15 min. til lokalsykehus for alle, men vi må klarlegge pasientbehovene før sykehus-strukturen fastlegges.

Å legge ned alle lokalsykehus fordi det gir de raskeste budsjett-kutt er å skyte seg selv i foten. Budsjettet blir friskt, men pasientene lider eller er kanskje døde.

Er det urimelig å forlange behovsavklaring først? Kanskje vi skal ha flere lokalsykehus i dette langstrakte landet?

Stort prosjekt kommer: Forebygging av sykdom i Norge

onsdag, april 7th, 2010

Stjerneeksempelet på forebygging av sykdom er å slutte å røyke. Røyking er redusert kraftig – lungekreft er også redusert kraftig – bra.

Helseproposisjonen om samhandling har mye om forebygging. Det er ønskelig med mer systematisk forebygging for å redusere lidelser og å spare penger.

Det er i dag mange som har en sunn livstil, trener og spiser riktig, slapper av og så videre – bra.

Men flere burde være med, kanskje alle. Hva trenger vi for å få det til? Her er noen ideer om det.

  • Strategi – hva vil vi oppnå for hvem, hvor mange?
  • Perspektiv: Hva er problemet vi skal løse? Hvilke sykdommer har vi, hva er de farligste, hvor mange rammes ….
  • Kartlegging av “ståsted”: hvordan står det til med meg? Utvikle målemetoder, få på plass ressurser til å gjøre dette
  • Aktuelle tiltak: Hva kan gjøres, programmer, metoder, opplegg for den enkelte, trening, diett
  • Hvem kan hjelpe – personer med kompetanse, rådgivere
  • Organisasjon inkl. legers rolle, kommune, helseforetak, private aktører
  • Informasjon, motivasjon, holdningskampanjer
  • Deltakelse gjennom jobb, skole, foreninger, individuelle muligheter
  • Oppfølging, visning av resultater
  • Økonomi: Det offentliges rolle, skatt og fradrag, tilskudd, kostnader, tidsbruk
  • Forskning
  • Hvor kan man drive aktivitetene – har man nok lokaler, steder, tilrettelegging

Her er mye å ta fatt i – mer enn det som er nevnt. La oss starte – det vil ta tid å få ting på plass og deretter få resultater

Helseforetakene eier sykehusene og bestemmer

tirsdag, april 6th, 2010

Politikerne sier noe og helseforetakene hører ikke etter?

Ingen (lokal)sykehus skal legges ned sier politikerne i Regjeringen. De har egentlig ikke noe de skal ha sagt – det er helseforetakene som (formelt) bestemmer. Helseforetakene har fått sine rammebetingelser av Stortinget, skal dette være anderledes må Stortinget vedta det.

Riksrevisjonen har påpekt kostnadsoverskridelser i milliardklassen over mange år – tiltak må gjennomføres.

Helseforetakene  legger nå ned lokalsykehus i stor stil. De som sitter i styrene i helseforetakene er jo også politikere – de legger ned, de kan reglene og har budsjettansvar. Partikollegaene i kommunene som rammes av nedleggelser nekter å godta det.

Dette kalles kaos. Er det virkelig slik vi skal ha det i Norge?

Dette er komplekst, og må behandles deretter. Det som skjer nå stiller politikere i gapestokken – de griser det til!

Dette rammer ikke deg sier du: vi har omtrent 75 sykehus i landet og ut fra befolkningens størrelse “er det nok” med 30. Så det nærmer seg deg også – blodbadet.

Har vi en styrt desinformasjonsprosess gående her?

Hvis noe strukturelt skal gjøres – og vi har en strukturendring på gang når så mange sykehus legges ned – så burde man gå litt ordentlig til verks. Hva med helsestrategi, større innslag av forebygging, litt vurdering av insitamentsystemene for sykehusene, behovsanalyse, dialog, vurdering av avstander, medisinsk forsvarlighet, pasientkvalitet, trygghet for redde pasienter som kanskje skal dø, ulykkesutsatte som må ha hjelp snart,  ….. Gode faglige vurderinger legger ofte grunnlaget når akseptable løsninger skal utformes.

onsdag, desember 2nd, 2009

Debatt om Helse-Norge sett fra pasientens side