Archive for the ‘Meninger’ Category

Fastlegenes framtid er stor – i den nye verden

onsdag, mai 11th, 2011

Nå kan det bli et lovbrudd å være usunn: Feite, slappe, røkende, drikkende, usunne, helstressa, utrente, lidende etc… nordmenn kan bli tatt fatt i av sin almennlege/fastlege og beordret inn i en bedre verden. 3 varsler og så blir du hentet eller kanskje ilagt bot, pålagt trening, pålagt ny diett. Ja, her er mye på gang nå.

Fastlegene blir krumtappen i systemet – for hva skal de ikke levere:

  • Utvidet åpningstid – bør være som Rema og ICA etc. eller IKEA?
  • Nå oppsatte tjenestemål, kvalitet, service, vennlighet, faglighet
  • Drive forebyggende arbeid, livsstilforbedring, gi diettråd, f.eks. “Dagens middag (sesongtilpasset)”, “Sunn frokost for de småfeite”, lage opplegg for fysisk fostring
  • Drive risikoanalyse på sin pasientportefølje, og gi beskjed til myndighetene om “svake personer”, ta tak i disse høyrisiko-folka (de koster for mye), kanskje drive oppsøkende virksomhet? Før het det “kjenn deg selv” – for fastlegene blir det nå “kjenn dine pasienter”.
  • Innføre datasystemer med utvidet plikt til registreringer, dataleveranser til helsevesenet som skal drive analyser
  • Generelt oppfylle krav fra myndighetene i lov og forskrift – det produseres store mengder for tiden – også framlegg fra egen kommunehelsetjeneste (som er sjefen deres)

Forskrift er på vei – skal gjelde fra 1.1.2012 – er det noen som er med på høringer og slikt – f.eks. fastlegene? Konsekvensene for de kommunale helsetjenester er store, men er foreløpig ikke konkretisert.

Det skal innføres målinger av mange slag – dette blir moro: Fastlegetoppen, leger med best/dårligst service, her er ventetiden lengst, snille leger etc… Her er mange muligheter.

Oversikten over det hele finnes vel et sted: De lovmessige krav, kompetansebehov, finansiering, sammenheng med øvrig helsevesen …..

Det arbeides hardt i departementer og direktorater, ministeren har fått hvilt seg og er i gang igjen, allerede er mange utviklingsprosjekter i gang, og disse skal vel nyttiggjøres på et vis. E-løsningene er også godt i gang.

Nå legges grunnlaget for fremtidens helsevesen basert på gode intensjoner, men med slett praktisk sans, total mangel på oversikt, biter og stykker i fritt spill. Vi er veloppdradde, de fleste har vokst opp i møblerte hjem, vi har dannelse og tålmodighet, sitt stille nå og la dem gjøre seg ferdige.

Vi får håpe det går bra med oss – kanskje skal vi på sykehuset en dag? Hvor ligger det og hva holder de på med der?

Gå til fastlegen din og få en diett og et treningsprogram så snart som mulig. Forebygging heter det. Bedre tåleevne kan komme godt med.

Fastlegen kan ikke noe om trening og diett? Vel, det blir nok en orden skal du se.

(PSST: Sykehusstriden er ikke over – og vil heller aldri bli det før vi får det som vi vil!)

Forbrukerens rolle i Helse-Norge

mandag, oktober 11th, 2010

Helsetilbudet vårt er detaljstyrt gjennom politiske vedtak. Det som tilbys forbrukeren av helsetjenester bestemmes av Stortinget – for tiden les Regjeringen.

Dette holder ikke: Det blir for snevert, utidsmessig, dårlig adminstrert og tungrodd. Prosessene for utvikling mellom helseforetak og forbrukere, pasienter, pleiede stopper opp eller forsvinner helt. Vi er helt i politikkens vold.

Systemet for utvikling av helsetilbudet må endres: Det må skje en dialog mellom de mange brukerne – pasienter og mulige pasienter – og tilbyderne av helsetjenester som er helseforetakene. Helseforetakene må få en klarere og mer selvstendig rolle – etter at politikken er bestemt – slik at de kan gå i dialog med sine brukere om detaljutforming av tjenestene. Samtidig må konsumenten få en helt annen innflytelse, styring og gjennomslagskraft og leverandørene av norske helsetjenester må lære seg å høre etter hva forbrukeren ønsker.

Dette gjelder også kommunene som eier fastlegeordningen som også trenger utvikling: helse, forebygging, diett henger sammen.

Politikerne – våre folkevalgte – må selvsagt ligge bak dette systemet med sine budsjetter og regler. Samtidig må de selvsagt holde seg unna driften av helsevesenet. Det er ikke ukyndige politikere som skal bestemme leveransene – det må skje i en dialog mellom pasienter, forbrukere og leverandører, fagfolk.

Politikere skal heller ikke sitte i styrene i helseforetakene – politikken må avsluttes før vi kommer dit og vi kan ikke ha nye politiske runder i styrerommene også. Styremedlemmene må være valgt ut fra faglige eller forbrukerkriterier, samt ansatte representanter. Man kan si det slik at forbrukere og fagfolk representerer eieren.

Vi har hele tiden helsereformer – helseforetak struktur, samhandling osv. Gjennomføringsevnen er ikke akkurat glitrende, men den neste helsereformen bør ha som strategisk fokus at forbrukerens ønsker er det sentrale, og forbrukerens mening har vesentlig styrke. Videre må informasjonsverktøy for valg og preferanser utvikles.

Det bevilges nok penger til helsevesenet – vi har relativt høye tall pr. innbygger – , men politisk innblanding i detaljer gjør at dialog mellom forbrukere og leverandører stopper opp – forbrukeren er egentlig effektivt ekskludert.

Hvem skal vi stemme på ved neste valg – det er forbrukeren som velger som bestemmer. Politikere kommer og går, men forbrukeren som velger vil alltid være her.

Sykehuskvalitet

torsdag, juli 15th, 2010

Pasienter bør oppleve sykehus som fullt ut trygt. Det bør foretas kontinuerlige målinger av tillit slik at tiltak kan settes inn i tide.

Vi har nå stadige meldinger om feil behandling, rutinesvikt ved innkalling, lovbrudd, NPEs tall viser økende tendens.

Dette er ikke akseptabelt, og viser at standarden ikke er satt, administrasjonen er svak, tilsynet er svakt, oppfølgingen er svak.

Administrasjonen av sykehusene fra toppen er politisk, kortsiktig og alltid svak.

Et bedre styringsregime må bygges opp, driften må profesjonaliseres, forretningsmodeller i forhold til budsjett må gjennomgås. Det må skapes ro slik at de ansatte får tillit til å gjøre det de skal.

Svekket tillit må bygges opp. Hvem bør lede denne jobben?

Det er vanskelig å tro at en politiker kan gjøre dette – det kreves mer fagkunnskap, stabilitet og langsiktighet enn det noen politiker fra noe parti kan gi. En politiker må alltid ta mange hensyn – dette fremmer ikke god drift og langsiktighet.

Frykten for feilbehandling skal tvinge oss

torsdag, april 15th, 2010

Ved å bruke frykten for å bli feilbehandlet skal man (myndigheter, fagfolk og politikere) skape store sentrale sykehus. Det blir billigst – budsjettet er ute å kjøre.

Men de fleste henvendelser til sykehusene er akutte. Også når man skal føde er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Det er dette folk rundt om i landet er opptatt av. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine trenger det: nå og ikke om 2-4 timer?

Fritt sykehusvalg blir forbeholdt de langsiktige medisinske forhold – for de fleste henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Det må skje der man er nå.

Det skapes nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvalitet på alt annet enn de store sykehusene. Det er tydeligvis satt opp en agenda som går ut på å spare penger ved å kutte alle desentrale tilbud. Nærhet, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne agendaen.

Det hevdes at folk ikke skjønner sitt eget beste, de går i fakkeltog, møter ministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinger, de støyer!

Det er oppstått et reellt gap mellom myndighetspersoner og befolkningen utenom de tettbefolkede strøk. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.

Lokal kvalitet blir det man bestemmer seg for at den skal være!

Situasjonbilde fra SykehusNorge

torsdag, april 8th, 2010

Kvinne 96 år faller og slår seg, besvimer, slektninger kontakter lokalsykehus ca. 15 minutter unna for  hjelp, diagnose er klar ca. 1 time etter hendelsen, sannsynlig skade på indre organer.  Får beskjed om behandling på sentralt sykehus hvor det tar ca 2,5 timer å komme fram med ambulanse inklusive ferje over fjorden.

Før transport kan gjennomføres blir det klart at skadene er omfangsrike og behandling må starte raskt. Kvinnen er nå livredd og dårlig. De pårørende presser på for at behandling starter her og nå, amper stemning. Personlige forhold – man kjenner hverandre – spiller inn. Hun behandles på lokalsykehuset. Prøver, bilder blir tatt, skade på indre organer, blødning konstatert, behandling gjennomføres, blir på sengepost i 14 dager.

Dette er basert på et konkret tilfelle. Det forlanges ikke 15 min. til lokalsykehus for alle, men vi må klarlegge pasientbehovene før sykehus-strukturen fastlegges.

Å legge ned alle lokalsykehus fordi det gir de raskeste budsjett-kutt er å skyte seg selv i foten. Budsjettet blir friskt, men pasientene lider eller er kanskje døde.

Er det urimelig å forlange behovsavklaring først? Kanskje vi skal ha flere lokalsykehus i dette langstrakte landet?

Pasientsikkerhet

torsdag, april 8th, 2010

Saken om pasientjournaler og dato-triksing ved sykehuset i Asker og Bærum ruller videre. Mange pasienter er rammet – det høres ut som tallene er i ferd med å graves fram.

Får vi vite sannheten? Er de som graver uavhengige nok? Sørger de for at dette ikke kan skje igjen? Foregår dette på andre sykehus?

Dette gjelder menneskers liv og død – her må det ordnes opp i menneskesvikt og systemsvikt.

Det er nå stor usikkerhet om pasientsikkerhet og -kvalitet virkelig tas på alvor. Budsjettene er jo det det styres etter!

Hva starter kreft?

onsdag, april 7th, 2010

Hva skjer i stadiet før det premaligne stadiet: hva det er som starter kreft?

Ingen synes å vite dette – eller bry seg om det! Alt dreier seg om behandling av allerede oppstått kreft samt mer eller mindre saklig fundert snakk om risikofaktorer.
Det gis forklaringer på hva kreft er, behandling etc. Det drives utstrakt forskning på dette.

Lange lister med risikofaktorer settes opp: livsstilfaktorer, kjemikalier, stråling, virus etc. De fleste av disse er bare antatt å bidra til utvikling av kreft – og når befolkningen røker mindre blir det mindre kreft.

Ingen har pekt på hva det er som er virksomt i slike tilfelle.

Kreften blir nå folkesykdom nr. 1. I Norge dør det ca. 11.000 personer hvert år av kreft (tall fra Kreftregisteret/WHO) – det er som om et fly med 210 passasjerer krasjer hver uke.

Hvorfor er det ingen som kan si hva som er forstadiet for kreft: Hva skjer i kroppen når kreft starter å utvikle seg før det premaligne stadiet?

Skal vi drive forebyggende arbeid må vi ha rede på hva som skal bort, spises, gjøres for å unngå at utviklingen av kreft idet hele tatt starter.

Er kreft en tilfeldig forandring, medfødt genfeil som slår ut, et virus, en mutasjon, rester av en infeksjon, en sopp, overbelastning av metabolismen eller noe vi ikke har skjønt ennå? Elektriske og magnetiske forhold er begynt å dukke opp i mediene – er dette løsningen? Hvorfor er det ingen(?) som forsker på dette?

Det er åpenbart at ingen vet hva det er som bryter ned de normale prosessene i kroppen slik at kreft oppstår. Hvis noen vet det er det godt skjult. Alt som kommer opp er risikofaktorer som ofte er sammensatte/komplekse og har flere forhold i seg, og det er heller ingen angivelse av doseringer eller grenseverdier.

Sitat SNL: “Normalt holder celler og vev hverandre i likevekt i kroppen ved hjelp av kompliserte reguleringsmekanismer som kun delvis er kjent.”

All forskning synes å rettes mot behandling og nye medisiner for livsforlengelse – likevel dør det nå hvert år ca. 9 mill mennesker i verden pga. kreft, i 2020 vil det være 16 mill. – dette går ad undas! Pasienter som får kjemoterapi er ille ute – tallene diskuteres – men noen sier det dreier seg om 2-10% 5 års overlevelse (tall fra Australia), og under “behandlingen” har man det slett ikke bra. Resultat av øvrig behandling varierer voldsomt, og kvaliteten bedømmes ut fra om man fremdeles lever etter 5 år. Oppi alt dette blomstrer jo alternative metoder.

Årsaken til all denne sykdom er ukjent, det er en “gåte”. Som forebygging får man folkemedisinske kjerringråd av typen: gå en tur, spis grønnsaker og frukt! Det visste bestemor var bra for 100 år siden.

Dette har ikke med at biologien hos mennesker er ulik etc. : det må ligge en eller få mekanismer relatert til endring i cellers prosesser/virkemåte til grunn for sykdommen. For snart 100 år siden ble det jobbet med dette – se f.eks. Otto Warburg som fikk Nobelprisen i medisin i 1931.

Det er åpenbart en stor propp i systemet – noen er kanskje tjent med at det er slik som det er, eller vi har utviklingsmekanismer som låser oss inne. Det er sørgelig. “Vitenskapen” burde sette fokus på å løse “gåten”. Eller er forskningen for smal – det forskes på de feile områdene? Er det biokjemikerne som skal eie denne forskningen eller burde man slippe til andre også: biofysikere, spesialister på ernæring, evt. også andre.

Pasientene må ta det de får – desverre. Vi har miljø-aktivister – det nærmer seg en tid for kreft-aktivister også – vi kan ikke ha det slik.

Det burde være mulig å få et forebyggende regime på beina så vi får slutt på de økende antall kreft-tilfelle? Kostnadene i menneskelig lidelse og penger er nå enorme.

Helseforetakene eier sykehusene og bestemmer

tirsdag, april 6th, 2010

Politikerne sier noe og helseforetakene hører ikke etter?

Ingen (lokal)sykehus skal legges ned sier politikerne i Regjeringen. De har egentlig ikke noe de skal ha sagt – det er helseforetakene som (formelt) bestemmer. Helseforetakene har fått sine rammebetingelser av Stortinget, skal dette være anderledes må Stortinget vedta det.

Riksrevisjonen har påpekt kostnadsoverskridelser i milliardklassen over mange år – tiltak må gjennomføres.

Helseforetakene  legger nå ned lokalsykehus i stor stil. De som sitter i styrene i helseforetakene er jo også politikere – de legger ned, de kan reglene og har budsjettansvar. Partikollegaene i kommunene som rammes av nedleggelser nekter å godta det.

Dette kalles kaos. Er det virkelig slik vi skal ha det i Norge?

Dette er komplekst, og må behandles deretter. Det som skjer nå stiller politikere i gapestokken – de griser det til!

Dette rammer ikke deg sier du: vi har omtrent 75 sykehus i landet og ut fra befolkningens størrelse “er det nok” med 30. Så det nærmer seg deg også – blodbadet.

Har vi en styrt desinformasjonsprosess gående her?

Hvis noe strukturelt skal gjøres – og vi har en strukturendring på gang når så mange sykehus legges ned – så burde man gå litt ordentlig til verks. Hva med helsestrategi, større innslag av forebygging, litt vurdering av insitamentsystemene for sykehusene, behovsanalyse, dialog, vurdering av avstander, medisinsk forsvarlighet, pasientkvalitet, trygghet for redde pasienter som kanskje skal dø, ulykkesutsatte som må ha hjelp snart,  ….. Gode faglige vurderinger legger ofte grunnlaget når akseptable løsninger skal utformes.

Kvalitet på norske sykehus

tirsdag, april 6th, 2010

Det ser ikke ut til at norske sykehus har kvalitetsystemer. Det snakkes om det, internkontroll finnes, men slike kvalitetsystemer som mange seriøse industribedrifter har er fraværende.

Undersøkelser viser store forskjeller i behandling ved norske sykehus, overlevelse etter operasjoner varierer, bruken av medisiner varierer, opplevd kvalitet i behandling varierer.

Mange har personlige erfaringer som ikke er gode – uvennlige og trege pleiere, uforklarlig venting etter tilkalling, mangel på systematisk tilsyn i løpet av døgnet, redusert personell i helger, høytider, ferier, ingen lege i lange perioder.

Sammenlignet med f.eks Danmark meldes bare en brøkdel uønskede hendelser inn for behandling.

Dette går ut over pasientsikkerhet, trygghet og skaper utilfredstillende situasjoner.

Norske sykehus må snarest etablere systemer for sikring av kvalitet. Vanligvis tar man utgangspunkt i ISO standardene som angir metodikken. Deretter må man sette opp krav til ventetider, behandling, informasjon, målinger, bemanning, etc. etc. slik får man også et grunnlag for å målrette innsatsen mot forbedring og utvikling. Arbeidet med kvalitetsindikatorer er allerede i gang.

Slike systemer gir også de som skal følge opp arbeidet og påse overholdelse et grunnlag å jobbe med.

Dette er en stor jobb! Det er nødvendig for å skape en basis for arbeidet og utviklingen videre.

Kostnadskutt som primærtiltak er å tenke feil

tirsdag, april 6th, 2010

Helseforetakene over hele landet vil få kontroll på kostnadene sine ved å legge ned sykehus. Dette er feil!

Pasientenes trygghet reduseres og pleien blir mindre personlig og dårligere ved å etablere bare store sykehus. Du flyttes fra et kjent miljø der du føler deg vel, der dine pårørende er i nærheten og lett kan tre støttende til. De fleste syke tåler ikke hva som helst og vi bør ta hensyn til det.

Pleie og behandling på et stort sykehus byråkratiseres, gjøres upersonlig og skremmende. For mange syke er trygghet helt avgjørende, særlig i forhold som har med død å gjøre.

Helsekostnadene i Norge er svært høye pr. innbygger. Norge er nedpå listen i undersøkelser som måler hva vi får igjen for pengene. Dette problemet må løses, men ikke ved å ramme de som er syke. Det er primitiv tenking.

Incentivordningene i sykehusvesenet må legges om slik at kvalitet kommer høyere på listen. Forretningsmodellene må legges opp med kvalitet for pasientene som sentralt fokusområde.

Hvis vi skal redusere kostnadene ved å kutte i nødvendig pleie går det ut over pasientene. Det blir utrygt å komme på sykehus.

Kostnadsproblemet må løses på andre måter: Innovasjon, nytenking, mer forebygging, bedre systemer. Hvis ikke vil vi se at helsekostnadene i Norge vil øke uten at kvaliteten blir bedre.