Pasientilfredshet

Helsetilbudet vårt er detaljstyrt gjennom politiske vedtak. Det som tilbys forbrukeren av helsetjenester bestemmes av Stortinget – for tiden les Regjeringen.

Dette holder ikke: Det blir for snevert, utidsmessig, dårlig adminstrert og tungrodd. Prosessene for utvikling mellom helseforetak og forbrukere, pasienter, pleiede stopper opp eller forsvinner helt. Vi er helt i politikkens vold.

Systemet for utvikling av helsetilbudet må endres: Det må skje en dialog mellom de mange brukerne – pasienter og mulige pasienter – og tilbyderne av helsetjenester som er helseforetakene. Helseforetakene må få en klarere og mer selvstendig rolle – etter at politikken er bestemt – slik at de kan gå i dialog med sine brukere om detaljutforming av tjenestene. Samtidig må konsumenten få en helt annen innflytelse, styring og gjennomslagskraft og leverandørene av norske helsetjenester må lære seg å høre etter hva forbrukeren ønsker.

Dette gjelder også kommunene som eier fastlegeordningen som også trenger utvikling: helse, forebygging, diett henger sammen.

Politikerne – våre folkevalgte – må selvsagt ligge bak dette systemet med sine budsjetter og regler. Samtidig må de selvsagt holde seg unna driften av helsevesenet. Det er ikke ukyndige politikere som skal bestemme leveransene – det må skje i en dialog mellom pasienter, forbrukere og leverandører, fagfolk.

Politikere skal heller ikke sitte i styrene i helseforetakene – politikken må avsluttes før vi kommer dit og vi kan ikke ha nye politiske runder i styrerommene også. Styremedlemmene må være valgt ut fra faglige eller forbrukerkriterier, samt ansatte representanter. Man kan si det slik at forbrukere og fagfolk representerer eieren.

Vi har hele tiden helsereformer – helseforetak struktur, samhandling osv. Gjennomføringsevnen er ikke akkurat glitrende, men den neste helsereformen bør ha som strategisk fokus at forbrukerens ønsker er det sentrale, og forbrukerens mening har vesentlig styrke. Videre må informasjonsverktøy for valg og preferanser utvikles.

Det bevilges nok penger til helsevesenet – vi har relativt høye tall pr. innbygger – , men politisk innblanding i detaljer gjør at dialog mellom forbrukere og leverandører stopper opp – forbrukeren er egentlig effektivt ekskludert.

Hvem skal vi stemme på ved neste valg – det er forbrukeren som velger som bestemmer. Politikere kommer og går, men forbrukeren som velger vil alltid være her.

Ved å bruke frykten for å bli feilbehandlet skal man (myndigheter, fagfolk og politikere) skape store sentrale sykehus. Det blir billigst – budsjettet er ute å kjøre.

Men de fleste henvendelser til sykehusene er akutte. Også når man skal føde er ikke barnets ankomst alltid presis – det kommer ofte brått på. Det er dette folk rundt om i landet er opptatt av. Kan jeg få hjelp når jeg eller mine trenger det: nå og ikke om 2-4 timer?

Fritt sykehusvalg blir forbeholdt de langsiktige medisinske forhold – for de fleste henvendelser dreier det seg om akuttbehandling: Det må skje der man er nå.

Det skapes nå frykt fra sentralt politisk og faglig hold om kvalitet på alt annet enn de store sykehusene. Det er tydeligvis satt opp en agenda som går ut på å spare penger ved å kutte alle desentrale tilbud. Nærhet, trygghet, lokalkunnskap er ikke en del av denne agendaen.

Det hevdes at folk ikke skjønner sitt eget beste, de går i fakkeltog, møter ministeren i tusenvis, stiller utenfor Stortinger, de støyer!

Det er oppstått et reellt gap mellom myndighetspersoner og befolkningen utenom de tettbefolkede strøk. Myndighetspersonene må gi seg før det bærer galt av sted. Penger har Norge nok av – i hvert fall relatert til liv og død.

Lokal kvalitet blir det man bestemmer seg for at den skal være!