Pasientilfredshet

Prioriteringer i helsevesenet er nødvendige – sies det. Men dette bør spisses en del. Skal det være prioriteringer innen det lokale sykehus, helseforetakets budsjett eller innen statsbudsjettet? På hvilket nivå skal den enkelte rammes – om det er nødvendig? Hvor åpne og tydelige skal vi være? Skal vi tillate oss å skremme vettet av folk?

Er hovedsaken at vi ikke skal bruke penger på å forlenge livet til de gamle? Hva skal skje med de unge syke som ikke kan bli bra eller de som blir terminalt syke i tidlig alder, men som kan få et fortsatt godt liv med kostbar behandling? Hva med de ressursterke som skal ha ekstraservice?

Ved en viss alder går livet mot slutten – det er store individuelle variasjoner – hjerteklaffene blir tykke og stive, ventilene lukker ikke godt nok, benstrukturen mørner, hodet henger ikke med, lungene er ikke effektive, beina hovner opp – multiorgansvikt er om hjørnet. Hva gjør man så – sørger for en akseptabel utgang med smertekontroll, pustehjelp, trøst,  – høy medisinsk spesialkompetanse og høy etisk standard kreves. Man får be til høyere makter om at man får behandling av gode mennesker som kan sitt fag.

For de “unge” syke må det bli forlengende behandling – atter en gang får man håpe på gode mennesker som kan sitt fag.

Å si til noen – direkte eller indirekte – at din tid er kommet er vanskelig. Å si at det får gå som det vil – du du får nå bare billig behandling – Norge vil ikke betale mer av medisinske grunner – må gjøres med dyp faglig kompetanse. Samfunnet må aldri gi opp noen, men livets praktiske realiteter må fram gjennom kommunikasjon med helsepersonell. Dette er individuelt, komplekst og vi må være romslige. Pasienter må alltid være trygge på at det medisinske er godt ivaretatt, men at man noen ganger møter økonomiske rammer.

Å bruke rene økonomiske argumenter  for å stoppe behandling er uakseptabelt. Økonomien får noen ganger greie seg selv i vår streben etter å hjelpe mennesker.

Teknikken gjør store framskritt. Dette skaper dilemmaer hvis Norge blir en teknisk sinke. Globalisering går sin gang – det er behandling å få mange steder hvis man kan reise og betale.

Uansett må vi alltid ta vare på folk, hjelpe, trøste, støtte helt inn.

Helsedirektør Larsen må si mer og gjøre mer om dette. Utspillene så langt har vært springende, men viser stor interesse for temaet. Det er mye som må hensyntas: utvikling av normer, debattform, formelle sider i form av pasientrettigheter, budsjettrutiner, kommunikasjon med pasienter som ikke får mer, kompetanse hos helsepersonell, , økonomi i helhet og detalj, etikk, rutiner, kvalitet – og mer.

En utredning – en blogg for samlende meningsutveksling – overordnet strategi: Nå må du samle trådene så vi kan få noe å samle oss om.