Archive for the ‘Resultater, kvalitet, statistikker, målinger’ Category

Pasientsikkerhet – ny giv

onsdag, februar 9th, 2011

Det har vært planlagt lenge, og nå  er vi i gang!

Nasjonal sikkerhetskampanje er i gang etter åpning av helseministeren 27. januar, og skal vare i tre år.

Det er bra! Fokus på pasientsikkerhet er prima.

Det er også laget en ressursportal på nettet for helsepersonell:  Pasientsikkerhet.no

Men det hevdes at alle har vært med i planleggingen: administratorer, fagfolk …. Vi finner ikke pasienten i dette? Ressursportalen Pasientsikkerhet.no bør snarest utvides til å få en del for pasienter også: Hvordan ser dette ut fra pasientens synsvinkel?

Det bør også lages rutiner for alle pasienter med tanke på å minimere risikoen for at pasienten kommer opp i noe – spesielt viktig er infomasjonen som gir før behandling og også underveis. Det må bygges meldekultur, vises åpenhet overfor pasienten – bygges tillit.

Så: Pasienten må inn i dette – det må etableres ordninger slik at det kan skje.

Vi har allerede mange verktøy: Internkontroll, meldeplikt, pasientskadeordning. Kvalitetsystemer må nå komme – sertifiserte kvalitetsystemer, risikoanalyser, kvalitetsrevisjoner – dette er jo kjente ting i næringslivet – det er bare å få fatt i noen som kan det og begynne: Hva nøler I etter?

Se også:  Norsk Forum for Kvalitet i helse- og sosialtjenesten

Så nå lar vi denne kampanjen rulle – få inn pasientmedvirkningen også så blir det bra.

Men husk at presset fra publikum og pasientsiden er økende – helsevesenet må være fullt skjerpet og pasienten skal være med som partner.

Norsk Pasientskadeerstatning

torsdag, februar 3rd, 2011
Vi har en kjempegod ordning for pasienter som skades i Norge.
Antallet innkomne saker til NPE fortsetter å øke. I 2010 kom det inn 4352 nye saker, mot 3938 i 2009, ca. 10% opp.
Primærhelsetjenesten øker mest, viser tallene.

Mer enn 1300 skadelidte pasienter og/eller pårørende ble tilkjent erstatning gjennom NPE i 2010.

Se NPEs hjemmeside

Helsestatistikk

torsdag, februar 3rd, 2011

Vi er velsignet med god statistikk i Norge, og vi må lære oss å bruke den. Det tallene sier kan hjelpe til med å realitetsgjøre det vi snakker om. Gode fakta kan være gull verdt.

Folkehelseinstituttet publiserer jevnlig statistikk fra egne helseregistre. På disse sidene finner du nyheter fra instituttets registre, statistikkbanker og interaktive databaser, samt enkelte andre meldinger om helsestatistikk i Norge.

Se nettsiden om Helsestatistikk.

Du kan lage egne tabeller og figurer!

Norgeshelsa - interaktiv database med utvalgt statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer i den norske befolkningen.

En ny versjon av Norgeshelsa ble publisert 15. desember 2010. Det innebærer blant annet større brukervennlighet, og at diagrammer og tabeller kommer opp raskere.

Dette bør vi interessere oss for – i egen interesse. Kunnskapsrike pasienter har en fordel.

Er alle aktørene i helsevesenet i elitedivisjonen?

torsdag, juli 29th, 2010

Pasientverktøy trengs i Norge: Hvor får jeg best behandling – dit vil jeg.

I mange land foregår det nå uavhengig eller kommersiell rangering av leger, sykehus, alders/pleiehjem, tannleger, medisiner. Det finnes flere aktører som rangerer tjenestene på en profesjonell, sporbar, transparent, sertifisert måte.

Du kan få vite hvem som:

  • yter de beste tjenestene i forhold til anbefalt behandling
  • følger reningslinjer for infeksjoner
  • har de beste resultatene av behandling
  • har de mest tilfredse pasientene
  • har best psykisk oppfølging
  • har personell med alle sertifikater og godkjenninger i orden
  • har de beste overlevelsestall
  • har færrest tilbakefall etter behandling
  • har færrest pasientskader
  • etc.: her er mange muligheter for informasjon

Dette kan være nyttig informasjon for pasienter, men vurdering av slike tall er ikke vanlige eller forekommer ikke i Norge. Vi må komme forbi det stadium at ventetid på operasjon er det vi vurderer ved fritt sykehusvalg.

Videre må vi som pasienter være tvilende til å godta tall som tjenesteleverandøren har levert – vi må forlange uavhengihet, sertifisering, f.eks. ved Veritas el. lign.

Vil du bryte med fastlegen pga. dårlig kvalitet? Vil du vite hvor det beste kreftsykehuset er? Hvem fikser diabetes best? Hvem bør skifte knærne dine?

Mange spørsmål kan være aktuelle for en pasient, så la oss ta utfordringen og begynne å tenke kvalitet, og la det bli konsekvenser av det.

Eksempel fra USA:  Consumer Health Ratings, HealthGrades

Hvem vil ta utfordringen her: en nettjeneste med rangeringer, oversikter, informasjon, søkbarhet?

Pasientilfredshet over grenser: forbruker eller pasientverktøy

onsdag, juli 7th, 2010

Pasienten som forbruker er et tema som er satt på dagsorden i Europa. Pasientens rettigheter og  kvaliteten som oppleves ved behandling får nå økende fokus. Det tas sikte på å utvikle verktøy slik at forbrukerne kan vurdere forholdene.

EU jobber med forbrukerindekser for behandlingen i helsevesenet i de forskjellige land. Man antar at folk vil flytte mer på seg, bli mer bevisste i forhold til helsevesenet der de er eller velger å la seg behandle.

Forbrukermakt eller pasientmakt må styrkes slik at forbrukeren eller pasienten blir en viktig faktor i utviklingen av det fremtidige helsevesenet, og kan presse på for reformer nedenfra. Det er viktig at målingene blir utført av uavhengige instanser – den som skal måles er ikke alltid den rette til å gjøre dette.

Forbrukeren må ha verktøy for å sammenligne helsepolitikk og praksis, se hvilke tjenester som tilbys samt resultater og kvalitet.

Se link: Europeisk Helseindeks

Norske myndigheter  arbeider også med indikatorer for helsevesenet. Et felles verktøy med  mulighet for sammenligninger med andre land hadde vært ønskelig.

WHO har også et arbeid i gang med vurdering av helsekvalitet i verden.

Her må den enkelte engasjere seg – det kan bli din tur en dag.

Norge ligger på en 10. plass i Europa iht. denne målingen for 2009. Vil du la deg behandle av det 10. beste helsevesenet i Europa?

Utsiktene til behandling

tirsdag, juni 8th, 2010

Media er full av helsedirektør Larsens meninger om dagen: Noen, kanskje mange, må belage seg på nei til behandling fordi det er for dyrt. Dette er en helt åpenbar diskusjon som må tas.

Det som er skremmende er at dette atter en gang ser ut til å bli et opphisset spleiselag av en diskusjon mellom media, poltikere og byråkrater i Oslo. Når de er ferdige med sitt får vi beskjed om hva det skal bli. Det er igjen økonomien i helsevesenet som settes i føresetet.

Vi er skattebetalere og mange blir pasienter og får føle dette på kroppen. Vi skal være med på diskusjonen.

Det er feil hvis det er dyr behandling som skal reduseres. Det er feil hvis det behandling til eldre det skal kuttes i, andre kriterier enn alder må tas med.

Det pekes på hjerte/karbehandling som i dag er det største området. KOLS er også stor. Det er i dag ca. 190.000 pasienter som får kreftbehandling (ref. Kreftregisteret), dette ventes å øke vesentlig i årene som kommer.

Dette kan ikke avgjøres i en fei. Her må vi få en modningsprosess der også andre faktorer enn helsevesenets økonomi spiller rolle: Fordelinger i budsjettene samlet sett der politikk på andre områder også må ses på – bl.a. uførepolitikken som også gir grunn til bekymring. Pensjonistene kan få mindre – barnefamiliene kan få mindre: vi kan jo ikke la folk dø når behandling finnes.

De etiske sider er viktige – kanskje vi må slutte å bygge veier for å hindre at folk dør? Kanskje vi må kutte i u-hjelpen?

Samhandlingsreformen inneholder elementer som vil kunne hjelpe: Bedre koordinering, avklaring av regionstruktur, fastlegenes rolle i et bedre system, og ikke minst helseforebyggende aktivitet som en viktig fremtidig bærebjelke. Arbeidet med dette går jo ikke akkurat på skinner?

Her er linker til “Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering”, samt deres mandat . Denne gruppen er tungt ladet – det er ikke mye folkedypet får sagt her.

Mener Larsen alvor med utspillet, er det en ny politisk agenda som settes der man via Larsen sender opp en prøveballong, eller er det bare media som er ute og rir igjen?

Dette er en nødvendig og ventet diskusjon – la oss gjøre det ordentlig.

Melding om hendelse som kan føre til skade/død

onsdag, april 14th, 2010

I Danmark meldes det over 30.ooo hendelser inn i systemet hvert år. I Norge sies det at det er ca. 2000 hendelser som meldes inn.

Et tradisjonelt problem i alt sikkerhetsarbeid, internkontroll, kvalitetsarbeid er at de som melder fra kan bli mistenkeliggjort eller pekt på.

Hvilke hendelser som skal meldes, hvor farlige de skal være er ofte diskutert. Mange bedrifter har en policy om at alle avvik skal meldes. Det blir ofte vanskelig å gjennomføre i storeorganosasjoner som sykehus, hvor også kompleksiteten er stor.

Anonyme meldinger har vært prøvd før, også i helsevesenet. Det kan være et sted å begynne.

Kulturen må utvikles for å få dette til. Det må også inngå i arbeidet med kvalitet og risiko – som en del av helheten. Et avvik betyr ofte at noen har gjort en feil og kan klandres – noe som vil føles ubehagelig. Det er en del av utviklings- og lærearbeidet i en institusjon – det er egentlig et absolutt krav at dette skal gjøres.

Håndtering av slike avvik vil også være viktig. Noe må holdes skjult av personhensyn, andre saker er enklere.

Rapportering og oppfølging i forhold til sentrale myndigheter bør inngå som en revisjonsrutine. Man vil finne sammenhenger som kan være nyttige – en meldingsindikator vil kunne si noe om kvaliteten i institusjonen. sammenligninger fra sted til sted kan også gi informasjon. Kanskje trengs mer opplæring eller at en rutine vi har må skiftes ut eller forbedres?

Dette må vi komme i gang med!

Pasienten som informasjonsbærer

fredag, desember 4th, 2009

Vi må få en kobling mellom pasientens diagnose og det som senere skjer med ham/henne. Hvilken kvalitet, kostnader, tidshorisont er det sykehusene tilbyr? Skal vi ha en link mellom de som “betaler” og pasientene?

Åpenhet og involvering er nødvendig, og pasientene må møtes med respekt og forutsigbarhet.

Hva kan pasientene forvente – kvalitetsikret forløp eller mer ad-hoc preget forløp, lokale variasjoner? Hvordan skal pasienten involveres i dette – de er jo ikke alltid i stand til å delta eller å mene noe. Gå derfor til publikum generelt og sjekk ut med pasienter under behandling samt pasienter som er ferdigbehandlet hva de synes.

Hvilke data skal vi ha fra pasienten? Hvor skal disse dataene aggregeres og hva skal de brukes til? Her ligger store framtidige utfordringer for norsk helsevesen!

Det må bygges opp data om behandlingsforløp, og behandlerne må selv vurdere dataene og finne seg i å bli vurdert i lys av dataene.

Medisinsk behandling i dag er svært komplisert rent teknisk. Det som møter pasientene kan være teknisk overveldende og rent ut farlig. Informasjonsprosessene blir derfor viktigere enn noen gang. Oppfølging blir også sentralt – er pasienten nå ferdig behandlet eller skal det oppfølging til?

Behandlingen må ikke bare bli en teknisk sak – de psykiske sider ved et inngrep kan ofte være massive og vare lenge.