Archive for the ‘e-Helse’ Category

e-telefon i helsevesenet

onsdag, desember 15th, 2010

Personlige tjenester seiler opp – dette blir det gøy å være med på.

Telefoner, lesebrett, Mac/PC blir de nye helsepartnerne våre. Pasienten blir kongen i det nye helsevesenet med all informasjon, målinger, kommunikasjon på finger tuppene sine. Sensorer, måleapparater kobles opp, man logger seg på portaler og databaser osv.

Ta det litt rolig nå: Noen ganger er pasienten dårlig, så dårlig at hun ikke greier noe selv? Da kan andre bli autorisert til å hjelpe: familie, nabo, arbeidskamerater.

Du skal kunne legge inn informasjon selv, dele med andre, kanskje med mennesker med samme sykdom som du, i et slags sosialt nettverk av samme type som Facebook. Og analyseverktøy, statistikker, info om behandling medisiner.

Helsereformen med sin koordinering vil også ha nytte av dette – fastlege, kommune, apotek, sykehus, spesialister… de kan alle bli med. Du vil kunne laste ned applikasjoner osv….

Mulighetene er tydelige – dette blir spennende.

Ta det litt rolig nå – her må vi ta et skritt av gangen – konkretisering av agendaer, arenaer, prosjekter, penger… blir igjen viktig.

Gode data om helse – bedre helse

torsdag, juli 29th, 2010

Det er ønskelig å forbedre helsesituasjonen i Norge – vi har for mange syke, tallene øker, det foregår utvikling som vi ikke vet nok om. Helsebudsjettet er også stramt.

Det antas at situasjonen kan bedres dersom vi får bedre innsikt i sykdomsbildet, kvaliteten på behandling og faktorer som spiller inn. Vi skal drive forebyggende helsearbeid og ønsker å gi best mulig behandling med godt  resultat og der feilbehandling og tilbakefall minimaliseres. Vi skal være innovative ved å introdusere nye metoder.

For å få dette til må vi ha informasjon om tilstand og utvikling: både historiske data, ferske data som er lette å bruke. Vi har slike data i helseregistre av mange slag. Mest kjent er kanskje Kreftregisteret, men vi har ni sentrale registre. Lokale registre finnes også, men nytten er begrenset til lokale forhold – helheten sees ikke. Vi har også nasjonale data om feilbehandling i NPE via erstatningssaker.

Nå ønskes en utvikling – Helseregisterloven ønskes endret – se rapport “Gode helseregistre – bedre helse” fra Folkehelseinstituttet. Man ser for seg et nasjonalt Helseregisterprosjekt for samordning og modernisering. Våre data er nå mangelfulle, lite brukervennlige samt at vi holder på å sakke akterut i forhold til registrering, bruk og teknologi.

Vi bør utvilsomt ha data som er landsdekkende, koblingsbare internasjonalt, geografiske, etniske, kjønn, sykdomsklassifisering, behandling, resultat, langtidsvirkning, kvalitet. Faktorer som livsstil, aldring, kjemikaliebruk, elektromagnetisk stråling, ernæring etc. omtales stadig, men vi har lite data.

Et eksempel som har fått oppmerksomhet i USA er å henta data om din sykdom i et register og få kontakt med andre som har lignende sykdom. Dette er kontroversielt, men  kan utvilsomt være nyttig for noen.

Det er åpenbart at data må registreres for den enkelte da det er nødvendig i behandlingssammenheng. Dette må skje uten samtykke. Uttrekk fra pasientjournaler må videre kunne overføres til databaser og danne grunnlag for helseregistre. Mekanismer for personvern må kunne løses som en del av dette.

Men så bryter debatten løs, og hovedtemaene blir samtykke for registrering, personvern og datasikkerhet – det hele ser ut til å stoppe der. Politikken overtar og fagfolkene fortviler.

Vi trenger åpenbart gode nasjonale registre med moderne teknologi, men vi må ta oss tid til å skape konsensus og unngå å skape fronter.

Hva med bred informasjon til publikum, meningsmålinger, undersøkelser – saklig informasjon rydder veien, men tar noe tid. Vi bør koste på oss det. Fremtiden er hel-elektronisk – det blir svært lett å gjøre dette – la oss etablere gode prinsipper nå.

Hjemmebesøk – legen kommer hjem til deg

mandag, juli 19th, 2010

I Norge går vi til legen, eventuelt vi blir hentet i ambulanse når det må skje raskt.

Før var det annerledes for da kom legen hjem til deg – det skjer riktignok innimellom nå også. Legevakt finnes som kan sende lege hjem, noen legesentre tilbyr hjemmebesøk. Sengeliggende og funksjonshemmede kan få lege hjem.

Men bør vi steppe opp innsatsen på dette området? Det er mest effektivt at legen reiser rundt, pasientens tid kan disponeres mer effektivt,  det gir ro og trygghet, man kan få gjort en dypere vurdering.

Med en utvidet rolle for fastlegen innen livsstil kan det være fordelaktig at legen kan snakke med pasienten i ro og mak. Legen eller annet helsepersonell kan komme hjem til pasienten, både for akutte situasjoner og i en mer oppfølgende rolle.

Med stadig travlere dager vil helse og velvære måtte bringes ut til boligstrøkene. Vi kan unngå mange sykdommer og kroniske tilstander ved å se hvordan folk lever, legge opp bra diett, få igang trening, og la legen gjøre jevnlige helsesjekker. Gjennom nett-portaler vil vi få nødvendig helseinformasjon, vi kan finne tjenester på alle aktuelle områder, og dette kan gjøres i samråd med legen din.

Helsetjenester bør og kan desentraliseres, all informasjon kan hentes via nettet – legen tar systemet med seg overalt – teknologi brukes. Man kan også tenke seg video-konsultasjoner via Skype eller lignende via PC eller mobile apparater. Spesielt eldre og kroniske syke pasienter vil kunne ha fordel av å redusere antallet legebesøk.

Ideelt sett bør alle pasienter ha et ernærings- og treningsprogram som de følger – mange har det allerede – og som kan gi viktige fordeler for den enkelte og samfunnet.

E-helse er grunnleggende for at slike opplegg skal bli bra – vi snakker for noen om fornyet helse – gjennom bærekraftige systemer.

Ambulerende utstyr og utstyr plassert hos pasienten kan også bli mer vanlig.

Det er ikke nok med fornybar energi – vi ønsker oss fornyet helse også – med hjelp fra en lege som kommer hjem til oss.

Det vil også være aktuelt å foreta hjemmebesøk til mennesker i terminalfasen som vil dø hjemme, og da som del av palliativ behandling i livets siste fase.  Slike palliative team finnes allerede, og med flere eldre vil dette bli mer aktuelt, men det krever tilrettelegging av praktiske løsninger.

Fremtidens livsstilsentre

mandag, juli 5th, 2010

Fremtidige helsesentre diskuteres rundt om i verden, og mange ideer utvikles og mange eksperimenter foregår. Det ser ut til at mange ønsker en full integrering av behandling, ernæring, trening i en holistisk ramme hvor også psykiske, spirituelle, mentale forhold kan være med.

Det gamle legekontoret og det gammeldagse sykehuset er på vei ut – det blir for snevert og rettet noe ensidig mot de som er blitt syke. Det jobbes nå mer med ideer og praksis rettet mot forebygging, livsstil, holistiske prinsipper, men integrert med fullt spekter av behandling. Samhandlingsmeldingen rører ved mange av disse temaene:  mer integrasjon, større effektivitet, mer forebygging.

Utgangspunktet er at den enkelte har et mer aktivt forhold til sin livsstil: Hvordan du lever i tiden, ernæring, trening, helheten du har valgt. Målet er å få folk til å beholde god helse lengst mulig, og legge til rette for effektiv og god behandling når man trenger det. Helse skal bygges inn i hverdagen.

Du vil finne kompetente personer på alle disse områder på ditt lokale senter. Du vil kunne få gjort en rekke målinger og vurderinger: helsesjekk, kondisjon og styrke, metabolisme etc. og du vil få råd om hva du bør gjøre. Du er OK, eller du må legge om.

En holistisk ramme er nødvendig – det fysiske og psykiske må spille på lag. Meningen med livet kan også bli et tema, kontakt med religiøse miljøer kan bli en del av det hele. Meditasjon, yoga, spirituelle forhold som folk måtte ønske kan introduseres.

Disse livstilssenterne vil fremstå som moderne, tiltalende og basert på bærekraftige prinsipper. De vil kunne være som et koselig hjem, ha god arkitektur, dyp økologi og tilpasningsevne for å kunne følge den utvikling som vil komme innen kompetanse, teknologi, erfaringer.

Pleie og behandling i hjemmet kan få en renessanse – for mange grupper kan dette være veien å gå – hjelpe folk til å greie seg selv. Personalet på senterne kan ha en ambulerende rolle til hjem, skoler, arbeidsplasser, barnehager.

Nett-teknologi blir en viktig del av det hele: e-journal, e-hub, mail, skyping med din lege/rådgiver. Alle er linka sammen i nett og kan kommunisere og utveksle informasjon.

Sykehusene vil kunne endre karakter som følge av dette: mindre åpen kirurgi, flere dagpasienter, mer distribusjon av medisin hjem til pasienter, mer lokal innsats.

Nye forretningsmodeller må til – dette må gjøres tilgjengelig for alle, det må avklares i hvor stor grad samfunnet skal betale denne aktiviteten.

Kompetansespørsmål og kapasitet må avklares – det kan bli store endringer i forhold til det vi gjør i dag. Opplæring av befolkningen, informasjon blir også viktige punkter.

Mange land har konkrete prosjekter og diskusjoner i gang – vi bør også starte systematiske prosesser for utvikling.

Hvor er de norske (data) legene?

mandag, juni 14th, 2010

Nordmenn ønsker seg nettkommunikasjon med sin lege!

Funksjoner som

  • elektronisk journal
  • timebestilling
  • resepthåndtering
  • svar på prøver
  • søknader
  • spørring

Kjære leger: opp med servicenivået. Hva med å bruke Google eller Microsoft sine tjenester til noe av dette: Mail, dokumenter, kalender… Det er jo billig, muligens gratis.

Få dere en mail i hvertfall!

SMS?

Din pasientjournal i skyen

mandag, juni 14th, 2010

Helse Vest innfører nå EPJ elektronisk pasient journal.

Her blir det bra:

  • god oversikt, relevant informasjon
  • gjennomført behandlingsløp for pasienten
  • kunnskap om det som skal skje
  • god meldingstjeneste
  • enhetlige rutiner
  • færre systemer
  • bedre kvalitet og dokumentasjon
  • riktig styringsinformasjon
  • bedre støtte for medisinske avgjørelser
  • mulighet for at pasienten kan se sin journal på skjerm
  • god oversikt over registre
  • enhetlig kommunikasjon
  • kontroll over adgangsrutiner

Annet arbeid i Bergen ved Løvåsen utviklingssykehjem har gått ut på å strukturere pasientinformasjonen slik at kvaliteten kan bli gjennomført god. Det ventes en utrulling til flere om kort tid.

Det er mye informasjon som skal samles. En enhetlig struktur vil være sterkt effektiviserende og kvalitetsfremmende!

Se også Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal

Det beveger seg! Bra! Snart er vi i skyen (the computing cloud)

Databølgen vil snart skylle inn over oss.

torsdag, april 15th, 2010

Eldrebølgen er et godt kjent begrep, og vi begynner å få klarhet i hva den innebærer.

Men en annen bølge er også på vei – databølgen.

Det er nå mulig å lage gode datasystemer som sterkt vil kunne bidra til effektivisering og sikring av kvalitet på alle områder.

For pasienter er ikke noe av dette tilgjengelig ennå – vi får alle brev i posten, skjemaer skal fylles ut etc.

Alt vil gradvis bli e-, dvs. nettbaserte systemer hvor alt finnes – avhengig av hvilken autorisasjon man har. Datamengdene som skal lagres blir svære, antallet brukere blir høyt, de tekniske kravene blir komplekse. Alt skal integreres, det skal kjøres uttrekk, rapporter osv. Alt skal skje via et inter/datanett der krav til kapasitet – eks. overføring av radiologibilder, online overføring av operasjoner – blir store.

Hvordan kommer dette til å gå: Har Sykehus Norge styring på dette? Pasientene er spente – vi venter på noe godt og forhåpentligvis ikke forgjeves.

Hvor er det norske “Hospital of Silicon Valley”? Når kommer det? Er pasientene tatt med i brukerspec’en?

Og alt skal være fleksibelt, utskiftbart og mulig å modernisere etter som tiden går. Hva med Facebook, Twtter, Youtube, Flickr?

New York Times skriver at Danmark er best i verden på e-helse.

I fremtiden skal helsepersonell og pasienter dele relevante data via gode systemer. Målsettingen er klar.

onsdag, desember 2nd, 2009

Om datasystemene, integrasjon, web-vennlighet, modernitet