Archive for the ‘Informasjon’ Category

Palliativ eller lindrende behandling

onsdag, juli 21st, 2010

Det er internasjonal interesse for temaer vedrørende avslutning av livet – hvordan man dør, enten det skjer på sykehus, hjemme, på hospice eller på spesielle institusjoner hvor man kan ta sitt liv, noe som er tillatt i noen land.

Mange land arbeider bevisst og godt med disse problemstillingene, og prosjekter i Afrika har fått en del oppmerksomhet. I Norge er interessen økende.

Det er vanskelig å dø – både fysisk og psykisk. Det er også en belastning for de pårørende, og vanskelig for helsepersonellet, samt at det vi gjør påkaller oppmerksomhet fra mange hold: religiøst, moralsk.

Men døden kommer til alle, og det er viktig å klargjøre hva som gjelder for norsk helsevesen i forhold til mennesker som skal avslutte livet. Dette dreier seg om død som følge av aldring, sykdom, ulykker og andre hendelser.

Dette er komplekst.

Døden er vanskelig å snakke om og ha et rasjonelt forhold til. Det følger med sterke følelser, smerte, angst, religiøse styringer, moral.

  • Overordnet nasjonal interesse og politikk sier noe om hvordan det tenkes i et land.
  • Helsevesenet skal forlenge liv – her kommer dilemmaer inn hvis man tar opp temaet kontrollert avslutning, termineringsbehandling.
  • Økonomi og prioriteringer kommer inn – det er mye som skal tilgodesees i et helsevesen.
  • Omfattende bruk av smertestillende midler er omstridt, noen forbinder det med misbruk.
  • Kompetanse kan variere eller helt mangle.
  • Avklaring av forventninger og realiteter for de involverte
  • Valg av behandlingsmetoder, inklusiv alternative løsninger
  • Bruk av og tilgang på plasser sykehjem, sykehus, hospicer, hjemme
  • Bruk av frivillige på et svært ressurskrevende område
  • Formell opplæring for personell
  • Forskning og utvikling
  • Internasjonal kontakt
  • Muligheter for valg av løsninger, evt. også grenseoverskridende
  • Organisering, ressurser i kommuner, helseforetak

Norge bør ha et tilnærmet felles system for palliativ behandling.

Mye må avklares: begreper om døden, åpenhet, moralske, religiøse, etiske hindringer, økonomi, personalets valgmuligheter, omfang av behandling når uhelbredelighet er konstatert, tilgang på smerte stillende midler, hvilke rettigheter har pasientene.

Det finnes elementer av en nasjonal politikk her og der, men vi mangler mye. Temaet må opp på agendaen i en fastere form.

Palliative team finnes – det er stor interesse for temaet: Hvordan organiseres utviklingsprosjektet “Palliativ behandling i Norge”?

HR Sør-Øst har et kompetansesenter for lindrende behandling.

Hjemmebesøk – legen kommer hjem til deg

mandag, juli 19th, 2010

I Norge går vi til legen, eventuelt vi blir hentet i ambulanse når det må skje raskt.

Før var det annerledes for da kom legen hjem til deg – det skjer riktignok innimellom nå også. Legevakt finnes som kan sende lege hjem, noen legesentre tilbyr hjemmebesøk. Sengeliggende og funksjonshemmede kan få lege hjem.

Men bør vi steppe opp innsatsen på dette området? Det er mest effektivt at legen reiser rundt, pasientens tid kan disponeres mer effektivt,  det gir ro og trygghet, man kan få gjort en dypere vurdering.

Med en utvidet rolle for fastlegen innen livsstil kan det være fordelaktig at legen kan snakke med pasienten i ro og mak. Legen eller annet helsepersonell kan komme hjem til pasienten, både for akutte situasjoner og i en mer oppfølgende rolle.

Med stadig travlere dager vil helse og velvære måtte bringes ut til boligstrøkene. Vi kan unngå mange sykdommer og kroniske tilstander ved å se hvordan folk lever, legge opp bra diett, få igang trening, og la legen gjøre jevnlige helsesjekker. Gjennom nett-portaler vil vi få nødvendig helseinformasjon, vi kan finne tjenester på alle aktuelle områder, og dette kan gjøres i samråd med legen din.

Helsetjenester bør og kan desentraliseres, all informasjon kan hentes via nettet – legen tar systemet med seg overalt – teknologi brukes. Man kan også tenke seg video-konsultasjoner via Skype eller lignende via PC eller mobile apparater. Spesielt eldre og kroniske syke pasienter vil kunne ha fordel av å redusere antallet legebesøk.

Ideelt sett bør alle pasienter ha et ernærings- og treningsprogram som de følger – mange har det allerede – og som kan gi viktige fordeler for den enkelte og samfunnet.

E-helse er grunnleggende for at slike opplegg skal bli bra – vi snakker for noen om fornyet helse – gjennom bærekraftige systemer.

Ambulerende utstyr og utstyr plassert hos pasienten kan også bli mer vanlig.

Det er ikke nok med fornybar energi – vi ønsker oss fornyet helse også – med hjelp fra en lege som kommer hjem til oss.

Det vil også være aktuelt å foreta hjemmebesøk til mennesker i terminalfasen som vil dø hjemme, og da som del av palliativ behandling i livets siste fase.  Slike palliative team finnes allerede, og med flere eldre vil dette bli mer aktuelt, men det krever tilrettelegging av praktiske løsninger.

Fremtidens livsstilsentre

mandag, juli 5th, 2010

Fremtidige helsesentre diskuteres rundt om i verden, og mange ideer utvikles og mange eksperimenter foregår. Det ser ut til at mange ønsker en full integrering av behandling, ernæring, trening i en holistisk ramme hvor også psykiske, spirituelle, mentale forhold kan være med.

Det gamle legekontoret og det gammeldagse sykehuset er på vei ut – det blir for snevert og rettet noe ensidig mot de som er blitt syke. Det jobbes nå mer med ideer og praksis rettet mot forebygging, livsstil, holistiske prinsipper, men integrert med fullt spekter av behandling. Samhandlingsmeldingen rører ved mange av disse temaene:  mer integrasjon, større effektivitet, mer forebygging.

Utgangspunktet er at den enkelte har et mer aktivt forhold til sin livsstil: Hvordan du lever i tiden, ernæring, trening, helheten du har valgt. Målet er å få folk til å beholde god helse lengst mulig, og legge til rette for effektiv og god behandling når man trenger det. Helse skal bygges inn i hverdagen.

Du vil finne kompetente personer på alle disse områder på ditt lokale senter. Du vil kunne få gjort en rekke målinger og vurderinger: helsesjekk, kondisjon og styrke, metabolisme etc. og du vil få råd om hva du bør gjøre. Du er OK, eller du må legge om.

En holistisk ramme er nødvendig – det fysiske og psykiske må spille på lag. Meningen med livet kan også bli et tema, kontakt med religiøse miljøer kan bli en del av det hele. Meditasjon, yoga, spirituelle forhold som folk måtte ønske kan introduseres.

Disse livstilssenterne vil fremstå som moderne, tiltalende og basert på bærekraftige prinsipper. De vil kunne være som et koselig hjem, ha god arkitektur, dyp økologi og tilpasningsevne for å kunne følge den utvikling som vil komme innen kompetanse, teknologi, erfaringer.

Pleie og behandling i hjemmet kan få en renessanse – for mange grupper kan dette være veien å gå – hjelpe folk til å greie seg selv. Personalet på senterne kan ha en ambulerende rolle til hjem, skoler, arbeidsplasser, barnehager.

Nett-teknologi blir en viktig del av det hele: e-journal, e-hub, mail, skyping med din lege/rådgiver. Alle er linka sammen i nett og kan kommunisere og utveksle informasjon.

Sykehusene vil kunne endre karakter som følge av dette: mindre åpen kirurgi, flere dagpasienter, mer distribusjon av medisin hjem til pasienter, mer lokal innsats.

Nye forretningsmodeller må til – dette må gjøres tilgjengelig for alle, det må avklares i hvor stor grad samfunnet skal betale denne aktiviteten.

Kompetansespørsmål og kapasitet må avklares – det kan bli store endringer i forhold til det vi gjør i dag. Opplæring av befolkningen, informasjon blir også viktige punkter.

Mange land har konkrete prosjekter og diskusjoner i gang – vi bør også starte systematiske prosesser for utvikling.

Lokalisering av sykehus: en komedie eller en skandale?

onsdag, juni 23rd, 2010

Aksjonistene for å beholde lokalsykehusene i landet har lagt ned godt arbeid med saken. De har oppnådd å bli sett på som seriøse, og fått saken inn i et spor der det finnes muligheter for løsning. Flere ministre har lovet aksjonistene at nedleggelse ikke skal skje – strukturen skal være uforandret i.t.v. Godt jobba!

Men så kommer Helse Førde med styrevedtak om å fjerne sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid – det skal skje raskt, helst innen våren 2011. Dette kan bare karakteriseres som totalt absurd.

Det administrative opplegget for Helse Norge kommer nå i vanry. Hvor er autoritetene i dette systemet? Hvor er ledelsen i Helse Vest? Finnes Herlof Nilssen og hans folk i dette spillet?

Det som skjer nå påkaller latter overfor administrasjonen i Helse Vest, styret i Helse Førde, politikerne som overhodet ikke er koordinerte. Dette er totalt useriøst. Lignende prosesser finnes over hele landet.

Styrene er bemannet av politikere og ansatterepresentanter, og det må nå stilles spørsmål om dette er måten å bemanne styrer på. Hva med sunn fornuft, samfunnskompetanse, pasienterfaring etc.? Har politikerne egentlig kapasitet til alt de tar på seg?

Rent formelt har de sentrale politikerne satt helsetoget på skinner og får nå se konsekvensene av det de har gjort.

Samtidig kastes det nå ut forslag om hva som skal komme i stedet: lokale helsesenter, nye typer sykehus, samhandling, fødetilbud under revisjon…..Finnes det en nasjonal strategi for dette – eller er det styret i Helse Førde som jobber? Konsekvensutredninger – finnes de?

De som jobber i systemet må bli slitne: De vet ikke hvor de skal jobbe. Pasientene kan ikke ha tillit til dette. De vet ikke hvor de skal reise for behandling. Kommunene som rammes av nedleggelser må jo lure på skikkeligheten i arbeidet.

Helseministeren må ta grep – nå går det på halv åtte her.

High tech diagnose

mandag, juni 14th, 2010

Diagnose med støtte fra moderne datateknologi er under utvikling. Skjermer overalt med systemer i bakgrunnen: Vi ser allerede elementer av dette i Norge.

Datamaskiner, databaser, analyseprogrammer, visuelle framstillinger i mange varianter, nettkonferanser online mellom spesialister på din sykdom, online scanning og undersøkelse av pasienter, kobling mot kvalitetsystemer, avviksanalyser…….

Dette vil også kunne gå raskt – det skjer nå.

Alt dette er nok til å ta pusten fra de fleste. Men utviklingen ruller videre, og dette må vi venne oss til.

For de fleste vil det oppleves som positivt, men av og til må vi stoppe og tenke: Hva er det som foregår – er dette godkjent, ufarlig, til hjelp for meg? Kan dette gå for fort – bør informasjonsrutinene også utvikles i takt?

Dette styrker jo lokalsykehusenes sak: Kompetansen vil være tilgjengelig på nett i HD-format.

Samhandlingsreformen ble vedtatt i Stortinget 27.4.2010

mandag, juni 14th, 2010

Alle saker på helse-agendaen skal løses via den vedtatte Samhandlingsreformen.

Eksempelvis mener Høyre at gode IT-løsninger vil føre oss mot målet, AP mener grupper med kroniske sykdommer må tas fatt i, FrP mener……

Det hele er nå tydelig stoppet opp. Hvordan går man fra en god melding med politikk/strategi til  god praksis? Dette er for stort til at Stortinget på egen hånd kan utvikle det som skal til.

I en bedrift ville man nå ha startet utviklingsprosesser basert på den politikk/strategi som er nedfelt i meldingen, lage et forprosjekt der man kan strukturere områdene man vil inn på, få fram mulige praktiske tiltak, prioritere disse og koordinere det hele. Konsekvensutredninger må også til – mange områder er åpenbart kontroversielle.

Så lager man et prosjekt med et mandat,  får opp en prosjektplan, etablerer et prosjekt med styringsgruppe, deltakere, referansegrupper. Komplisert, javel, men nødvendig hvis det skal skje noe. Selvfølgeligheter, javel – men ikke for det norske Storting.

En forutsetning er at Stortinget disiplinerer seg selv såpass at de kan finne en rolle på overordnet nivå og at man våger å slippe taket i saken – unnta den fra politisk hestehandel eller flertallsdiktat – til det er kommet fram forslag til vedtak.

Folkehelsa er samtidig et felles anliggende – nå må Stortinget vise ansvar. Stortinget har vedtatt at Helsevesenet må støpes om, men støpeformen er ikke laget.

Og nå er det sommer – og så blir det høst -

Pasienten som informasjonsbærer

fredag, desember 4th, 2009

Vi må få en kobling mellom pasientens diagnose og det som senere skjer med ham/henne. Hvilken kvalitet, kostnader, tidshorisont er det sykehusene tilbyr? Skal vi ha en link mellom de som “betaler” og pasientene?

Åpenhet og involvering er nødvendig, og pasientene må møtes med respekt og forutsigbarhet.

Hva kan pasientene forvente – kvalitetsikret forløp eller mer ad-hoc preget forløp, lokale variasjoner? Hvordan skal pasienten involveres i dette – de er jo ikke alltid i stand til å delta eller å mene noe. Gå derfor til publikum generelt og sjekk ut med pasienter under behandling samt pasienter som er ferdigbehandlet hva de synes.

Hvilke data skal vi ha fra pasienten? Hvor skal disse dataene aggregeres og hva skal de brukes til? Her ligger store framtidige utfordringer for norsk helsevesen!

Det må bygges opp data om behandlingsforløp, og behandlerne må selv vurdere dataene og finne seg i å bli vurdert i lys av dataene.

Medisinsk behandling i dag er svært komplisert rent teknisk. Det som møter pasientene kan være teknisk overveldende og rent ut farlig. Informasjonsprosessene blir derfor viktigere enn noen gang. Oppfølging blir også sentralt – er pasienten nå ferdig behandlet eller skal det oppfølging til?

Behandlingen må ikke bare bli en teknisk sak – de psykiske sider ved et inngrep kan ofte være massive og vare lenge.

onsdag, desember 2nd, 2009

Alt om informasjon til pasient og pårørende